En ghanesisk venninne av meg har nettopp fått barn. Det var hennes andre fødsel og andre keisersnitt, men det var første gang i Norge.
Forleden var jeg og besøkte henne på sykehuset, og naturlig nok ble forløsningen et tema.
Min venninne begynte å fortelle om hvor lenge personalet hadde ventet før de bestemte seg for å ta keisersnitt. Hun lå i nærmere et døgn og slet med store smerter, men ble fortalt at hun bare fikk fortsette å prøve. Dette pågikk helt til barnet ble så stresset at de ikke tok sjansen på å vente lenger og endelig satte i gang operasjonen.
Jeg himlet med øynene. Ikke før hun hadde snakket ferdig, hev jeg meg på med sympatierklæringer. For eksempel var naboen nylig ute for det samme. Hun var førstegangsfødende, og lå i 27 timer med svært store smerter (bedøvelsen virket ikke), før barnet ble så stresset at de ikke tok sjansen på å vente lenger. Jeg hadde i det hele tatt litt av hvert på hjertet om det norske helsevesenet generelt og barselpleien spesielt, selv om jeg aldri har hatt noen personlig erfaring med noen av delene. Men man leser da nyheter, må vite.
---
Jeg irriterer meg titt og ofte over Norge. Ja, jeg sier det rett ut: I en del henseender er Norge et fordømt, irriterende pottittland befolket med en haug bakstreverske stabeiser.
Nylig hørte jeg et foredrag av en svensk jussprofessor. Han er en av Skandinavias fremste eksperter på sitt område, og han fortalte om den felles lovgivningen i Europa innen et gitt område. Deretter hevet han blikket over brillene og sa: "Men Norge har valgt en annen løsning. Selvfølgelig. Dere liker å være annerledes, ikke sant?" Jeg møtte blikket hans og himlet med øynene.
Nordmenn har et merkelig, dualistisk syn på resten av verden, en slags polarisert miks av klokkertro på egne løsninger kombinert med fullstendig knefall for janteloven, noe som gir seg utslag i de underligste karaktertrekk ved nasjonen. Fullstendig kulturrelativisme og anti-nasjonalisme. Å vifte med flagget på 17. mai er faux pas i PK-leiren. Og vi er så redde for å virke rasistiske at vi kaller omskjæring og tvangsekteskap komplekse tema som kan sees fra flere sider. På den annen side har vi Folkebevegelsen mot EU. Hvorfor i all verden skulle vi tro at resten av Europa har skjønt noe som helst innenfor handels-, miljø- og sikkerhetspolitikk? Det er jo alle de andre som svever i villfarelse. Selvfølgelig. USA og andre unioner og føderasjoner, sentralisering av ressurser, store universitets- og forskningsinstitusjoner, forpliktende samarbeid, stordriftsfordeler...(Hørte jeg stordriftsfordeler?? Hysj, det er ikke lov å banne her!)
Og dessuten samarbeider vi jo internasjonalt, vi - hvis bare de andre gjør det på vår måte. Vi er nemlig Fredsnasjonen, og blant våre fire millioner innbyggere har vi greid å ale frem uante mengder fredsmeglere på internasjonalt toppnivå. Tror vi selv, iallfall. Vi farer gladelig til Midt-Østen, Sri Lanka, Afrika og Washington med høy sigarføring og store ord. Oslo-avtalen, ikke sant? Vi har jo vist at vi kan.
Og samtidig er selvtilliten vår så liten at vi føler behov for å lage en heidundrende mediedekning av hver minste lille notis om Norge i en eller annen tulleavis eller et tulle-talkshow i Australia eller Venezuela. Og har ikke Perez Hilton nettopp postet både Kurt Nilsen og hva-det-nå-er-han-heter på nettsiden sin, kanskje? Det MÅ jo bety noe?
Ikke for det at vi EGENTLIG bryr oss om hva amerikanerne mener, eller hva? For de er jo dumme. Lederen deres er dum, ikke sant, så hva skal man da tenke om resten av befolkningen? Det hjelper ikke at de har over 303 millioner innbyggere og verdens ni av ti beste universiteter, mens våre unger er så dårlige i allmennfag at de ville strøket om de hadde måttet gå opp til eksamen i et hvilket som helst annet iland. De lærer jo så mye annet bra, ikke sant? Hvordan bli sosiale individer og sånn. Dessuten er amerikanerne feite også. Og det må jo bety at de er late og udisiplinerte i tillegg til å være dumme. Går antagelig for lite tur i fjellet med kvikklunsj og fjellanorakk. De har ikke skjønt hvor sunt det er for kropp og sjel å ha hytte med utedo. Kan vi få vannledning inn til hytta vår, sier du? Jammen, det vil vi jo ikke ha - legg den utenom, for svingende!
Eller som den amerikanske ambassadøren sier i Anne Holts "Presidentens valg": -Det er ikke mange innbyggere her i landet, men de er ubegripelig sta. Alle som en. You might as well get used to it, son.
Huff, hvordan rotet jeg meg inn i dette, da? Jo, fødsler og barselpleie. Det er ikke bare når det gjelder forpliktende internasjonal politikk og fredsmegling at vi er de eneste som har skjønt det. Vi er eksperter på spedbarnspleie også. Barn skal forløses naturlig, helst uten bedøvelse, og deretter skal de ammes til de er i skolemoden alder. (Norske barn blir visst ikke skolemodne lenger, på tross av all denne fantastiske ammingen, så jeg nøyer meg med å si "i skolemoden alder".)
Misforstå meg ikke. Jeg er for individuell valgfrihet. Hvis du ønsker å fullamme barnet ditt til det er tre år, så bare ta deg helt ut. Men det som irriterer meg så inni granskauen med pottittmentaliteten, er at vi på død og liv skal tre våre meninger nedover hodet på andre. Skrekkhistoriene er mange. Min venninne kjenner en gravid nederlandsk kvinne som ble skjelt ut av en norsk jordmor fordi hun ikke hadde tenkt å amme. "Jasså, du er redd for å få stygge pupper, du?!" Jeg himlet med øynene. Så er det alle disse hjerteskjærende historiene om småbarnsmødre som har prøvd og prøvd og grått sine modige tårer, men måttet gi opp ammingen, og som deretter blir trakassert av jordmødre, på helsestasjoner og av tilfeldige kvinner på kafé. Jeg leste for en stund siden om en kvinne som måtte vente i kø på helsestasjonen i fem timer og ikke fikk lov av jordmoren å gi barnet tåteflaske i løpet av hele den tiden, for der skulle alle barn ammes - eller sulte! Det hjalp ingenting at kvinnens lege hadde samtykket i at det ikke var noen vits i å prøve med mer amming. Og jeg ser småbarnsmødre som sitter ute på kafe om formiddagen og drikker halvlitere innimellom ammingen, for ingen har fortalt dem at MME er bedre enn dårlig morsmelk.
Akkurat da jeg var på sykehuset, kom forresten jordmoren på visitt, og jeg måtte være tolk, for jordmoren snakket ikke engelsk. Så nå har jeg fått mer innsyn i amming, keisersnitt og mageøvelser enn jeg strengt tatt hadde behov for :-) Heldigvis har min venninne valgt å amme, så jeg slapp å havne i den kryssilden som ville fulgt hvis hun hadde prøvd å ymte frempå om at hun ikke skulle gi brystmelk.
Så hva var poenget med hele denne lange historien, da? Jo, nå skal du høre: Da jeg hadde fått tømt meg for litt frustrasjon over norske sykehus og deres behandling av fødende, og satt der klar til å himle med øynene til min venninne og hennes venninne, sa førstnevnte: "Jammen, jeg er GLAD de ventet så lenge med å forløse. Målet deres var å vente helt til jeg fikk en fullverdig fødselsåpning, men så økte barnets hjerterytme, så de måtte sette i gang operasjonen tidligere. Men FORDI de ventet så lenge, noe de ikke gjorde i Ghana, så tror kroppen min nesten at den har født nå. Jeg fikk brystmelk og begynte å amme allerede i dag, og som du ser er jeg på bena allerede. Forrige gang brukte jeg mye lengre tid på å komme meg." Hun så inntrengende på meg.
Da tenkte jeg: Kanskje er det likevel noe norske sykehus har skjønt, som ghanesiske og amerikanske sykehus ikke har skjønt? Kanskje har den noe for seg, denne seigpiningen av de fødende? Min venninne så i hvert fall fornøyd ut. Og hvem vet? Hvis norske sykehus har avslørt livets mysterier, så skal du ikke se bort fra at de har et og annet å fare med, disse fredsmeglerne og hytteeierne også, selv om jeg ikke kan fatte hva det går i.
Så nå sitter jeg her og tenker: Er det mulig at vi nordmenn ikke er helt håpløse når alt kommer til alt? Når både en ghaneser og Perez Hilton sier det, må det jo være noe i det, ikke sant ;-)
Jeg lurer faktisk på om jeg skal ta meg en liten tur ut i morgen allikevel. Det blir nok ikke så mye vifting med flagg og sånt, i hvert fall ikke det norske, for litt PK må man jo være. Men kanskje et forsiktig hurra?
Gratulerer med dagen, folkens!
16. mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
36 kommentarer:
Herlig! Her satt jeg virkelig klar for å fortelle deg akkurat det du selv sa i slutten av bloggposten. hehe
Liz: Takk skal du ha :-D Min venninne var svært fornøyd med den behandlingen hun hadde fått under graviditet og fødsel, og jeg stoler på henne. Siden jeg er så flink til å sparke i øst og vest, kan jeg godt sparke meg selv litt på leggen også:-)
Jeg har hørt at det er typisk norsk å være opptatt av hva som er typisk norsk, samt å fokusere på hvor annerledes vi er. Men alle land (og alle landsdeler, folkegrupper, etc) er jo "annerledes"; det kommer an på hvilke saker man velger å trekke fram. Jeg tror ikke vi er alene om å være opptatt av sånt, heller. Den miksen av selvhevdelse og dårlig selvtillit du nevner er sikkert også gjenkjennelig andre steder i verden.
Når visse standpunkter blir utbredt ("PK"), er det ofte gode grunner til det. Men det kan også være gode grunner til at noen mener eller vil noe annet. For det er jo ikke noe argument i seg selv at "alle andre" gjør ditt eller datt, enten det gjelder f.eks. barnefødsler eller EU. Hvis konsensus er basert på ubestridelige fakta, kan dette påvises. For øvrig bør man vel i størst mulig grad gjøre seg opp en egen mening, uavhengig av hva den "den kompakte majoritet" måtte si.
Noen ganger kan det være så enkelt som at man har ulike behov. For å ta EU-saken: Norge er netto eksportør av olje og gass, og vi har i stor grad en råvarebasert økonomi. Begge deler i kontrast til resten av Europa. Dette kan tilsi at vi bør ha en annen finanspolitikk, noe som vil kunne være vanskelig å få til i union (og antakelig helt umulig med felles valuta).
I andre tilfeller blir kunnskap vektlagt forskjellig, eller kanskje et mindretall vet noe som andre ikke andre vet (ennå).
Men når det gjelder barnefødsler er jeg dessverre nokså blank. Er Norge et "annerledesland" også på dette området, tro?
Uansett: Jeg tror det er mye med Norge som er bedre enn de fleste andre steder. Og så er det mye som bør rettes på. Som du så utmerket påpeker, går det an å ha flere tanker i hodet samtidig. Til og med på 17. mai! :)
Velkommen tilbake etter pause, forresten!
abre: Til en viss grad kan vel alle land presentere en miks av dårlig selvtillit og selvhevdelse, ja. Men jeg tror det er mer polarisert i Norge enn mange andre steder.
Jeg er nok ikke helt enig med deg i at det gjerne er gode grunner for alt som er PK her til lands. Jeg vet ikke om du har lest gjennom en norsk ammedebatt noen gang (jeg tror kanskje ikke det er så mange menn som gjør det?), men den er preget av reinspikka fanatisme. Det anbefales absolutt å titte innom bare for å se. Jeg har greid å skremme en kamerat med at det faktisk finnes så fanatiske mennesker her i landet :-D Han var rystet. Assosiasjonene går til rasende demonstranter etter publisering av Muhammed-karikaturene.
Forskning viser at ingenting er bedre enn god morsmelk, men MME er bedre enn dårlig morsmelk (dvs morsmelk fra kvinner som drikker alkohol, røyker eller spiser usunt). Denne nyanseringen er fullstendig spilt på ammepolitiet, som nok gjerne skulle sett offentlig gapestokk for ikke-ammende mødre.
Jeg synes nordmenn er altfor lite flinke til å reflektere over at vi tross alt bare er fire millioner innbyggere, og at det er store sjanser for at de andre landene muligens vet hva de gjør, også. Nordmenn er grenseløst sta og kan være uendelig nedlatende overfor andre nasjoner - det er f eks helt PK å se ned på amerikanere. Jeg tror mange nordmenn faktisk tror at amerikanere er dummere enn oss. Men å gjøre narr av en afrikaner, om enn aldri så uskyldig (f eks "Bongo fra Kongo" - som simpelthen var et rim basert på personens navn), er fullstendig tabu. Selv om rim og alliterasjoner basert på egennavn ellers er svært utbredt i media. Offentlig gapestokk der også - minst.
Etter mitt syn trenger vi å se oss litt om med uhildet blikk. Er det for eksempel noe som tyder på at mennesker i andre iland er i ferd med å bli dummere enn oss selv om langvarig amming ikke er så vanlig der? Eller at barna deres får mer astma eller allergier?
Selvfølgelig ser jeg argumenter for og mot EU, og at Norge er i en annen situasjon enn mange av de andre landene i Europa. Problemet er vel ikke at jeg ikke ser argumenter for og mot - noe enhver nordmann burde greie - men at så mange nordmenn overhodet ikke klarer å se argumenter for. Hvor stor er sjansen for at et så komplekst spørsmål kan få et så utvetydig svar?
Jeg fester også liten tillit til at det er et utbredt fenomen at et lite mindretall (f eks nordmenn) "vet" mye som andre ikke vet. Vi har dårlige skoler, universiteter og forskningsinstitusjoner sammenlignet med mange andre iland. Og vi er svært få. Hvor stor er sjansen for at vi skal ha greid å finne opp så mye krutt som ikke andre ikke har klart å utvikle?
Jeg tror Norges rikdom lurer mange nordmenn til å tro at vi er dyktigere enn vi er. Vi er egentlig ikke stort mer enn en råvareeksportør. (Med unntak av skipsfart og offshoreteknologi - men sistnevnte henger jo også sterkt sammen med råvareeksporten).
Når det er sagt, "I stand corrected" mht nestenfødsler før keisersnitt, så der er nordmenn tydeligvis inne på noe.
Og selvfølgelig er det mye som er bra i Norge! Vi har jo ostehøvelen og bindersen, da ;-) Dessuten er det er hjemlandet mitt, som jeg liker, og jeg synes det er flott at det er lov å vise fedrelandskjærlighet på denne ene dagen i året. (Dét er for øvrig tillatt i de fleste andre land resten av året også.) Derfor gratulerer jeg alle med morgendagen - selv om det ikke er helt PK.
PS: Jeg er ikke akkurat tilbake fra pause. Det blir nok sporadisk posting i hele mai. Men jeg sjekker etter nye kommentarer hver dag.
abre: Ja, det er en ting til jeg har lyst til å si om "Bongo fra Kongo", eller Bongo fra Gabon, som han egentlig kommer fra. Jeg synes det er nedlatende av norsk media å gå ut fra at denne sterke lederen, som har vært president i over 40 år, som innførte demokrati i Gabon på nittitallet og som har sørget for at Gabon er en fredelig og velstående oase midt blant kaotiske naboland, skulle trenge å beskyttes i norsk media mot "slemminger" som Thorbjørn Jagland. Eller å gå ut ifra at han ikke har selvironi, slik at vedkommende som slo av spøken måtte settes i offentlig gapestokk. Det er en fullstendig undervurdering av president Bongo, og jeg tenker at det sier mye om vår oppfatning av mennesker fra Afrika som stakkarer som trenger vår beskyttelse til enhver tid. Hvis ikke dét er rasisme, så vet ikke jeg.
Anathema:
"Jeg er nok ikke helt enig med deg i at det gjerne er gode grunner for alt som er PK her til lands."
Jeg mener ikke alt som er PK. På ingen måte. Men jeg tror det ofte er sånn, fordi idéer konkurrerer. Det er kanskje mer riktig å si at det ofte er gode grunner til at noen synspunkter er sjeldne. Uansett: jeg tror det kan være lurt å spørre seg hvorfor et synspunkt er utbredt. (Du antyder jo egentlig det samme selv, når det gjelder andre europeiske lands holdning til EU.) Og da finner man gjerne ut at flertallets standpunkt er fornuftig. Og noen ganger slett ikke.
Når det gjelder ammedebatten må jeg dessverre stå over. Men jeg tror deg på det du sier.
"Jeg tror mange nordmenn faktisk tror at amerikanere er dummere enn oss."
Nja, det er vel svært få som tror at alle amerikanere er dummere enn oss. Men det er nok mange (meg selv inkludert) som undrer seg over hvordan G.W. Bush kunne bli valgt til president to ganger. Jeg kan vanskelig forestille meg at noe sånt kunne ha skjedd i et vest-europeisk land.
Og så spørs det jo hva man mener med "dum". Vi vet at religion står mye sterkere i USA enn de fleste andre vestlige land. Og at kunnskapene om andre land er svært lav hos en stor del av befolkningen.
Samtidig tror jeg nordmenn generelt er klar over at de fleste av de beste universitetene og forskningsinstituttene ligger i USA, og at landet har en svært stor intellektuell elite.
"..at så mange nordmenn overhodet ikke klarer å se argumenter for [EU]"
Javel? Det er mulig dette stemmer, men jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg tror faktisk ikke jeg har møtt noen slike EU-motstandere.
Det er en stund siden EU-debatten, men jeg husker at tilhengerne virket påfallende lite opptatt av å presentere gode argumenter for. Det gikk gjerne i mantraer av typen "vi kan ikke bli stående utenfor" og ymse andre vage hentydninger og skremselspropaganda. NHO spådde f.eks. at vi ville miste tusenvis av arbeidsplasser om vi sa nei. (Det motsatte skjedde.)
Det var også urovekkende mange på ja-sida som konsentrerte innsatsen om å idiotforklare motstanderne. Det ble etter hvert veldig mye snakk om nisseluer og "bakstreverske", "nasjonalistiske" og "snevre" mennesker, og det ble titt og ofte hentydet til rasistiske holdninger. (Enkelte fikk seg til og med til å gjøre dette samtidig som de f.eks. brukte "bønder" som skjellsord.)
Det var selvsagt like mye usakligheter og skremselspropaganda fra nei-sida, for all del. Og selvsagt foregikk det en seriøs og saklig debatt også, med konstruktive bidrag fra begge sider. Men den var vanskelig å få øye på hvis man ikke oppsøkte den spesielt. Så det jeg prøver å si er at man kanskje ikke skal forlange at de som var skeptiske i utgangspunktet skulle ha så god oversikt over ja-argumentene, helt av seg selv, når så mange på ja-sida var mer opptatt av å poengtere hvor dumt det var å stemme nei, enn å forklare hvorfor man burde stemme ja. Og joda, dette kan selvsagt også speilvendes, men jeg argumenterer utfra det faktum at det ble nei-flertall, og fordi du skriver at nei-folk ikke så noen argumenter for.
Men når jeg nevnte dette med at mindretall vet noe andre ikke vet, siktet jeg ikke til Norge og EU. Det var det du skrev om barnefødsler som fikk meg til å tenke på dette at ny kunnskap ofte sprer seg sakte, og først må overvinne den gamle, som folk nødig gir slipp på.
"Hvor stor er sjansen for at vi skal ha greid å finne opp så mye krutt som ikke andre ikke har klart å utvikle?"
Vel, det ser ut til at vi faktisk har greid dette på noen områder. Grunnloven vi feirer i morgen, f.eks, var blant verdens mest demokratiske da den kom. Og vi scorer stadig høyt på sysselsettingsgrad, trivsel, velferd og levealder, og lavt på kriminalitet, korrupsjon og sosiale forskjeller. Mye har selvsagt med olje og rikdom å gjøre, men jeg tror at vår politiske historie, med lite klasseskille "fra gammelt av", og en fredelig utvikling av en velferdsstat det er stor oppslutning om, er viktig faktor.
Når det gjelder kunnskap, er vi vel blant de fremste på enkelte felt, men så spørs det hvordan det vil utvikle seg videre.
"Jeg tror Norges rikdom lurer mange nordmenn til å tro at vi er dyktigere enn vi er."
Ja, det tror jeg også.
abre: Enig i det meste du sier her, bortsett fra når det gjelder EU-debatten, for der ser jeg at vi virkelig har diametralt motsatt inntrykk. Det var selvfølgelig nei-siden som drev med skremselspropaganda. Husker du ikke: "Vi blir tvunget til å gi fra oss SJØLRÅDERETTEN!"? (Jeg kan ikke engang lese disse ordene uten å se for meg ansiktet til Anne Enger Lahnstein :-D) Og bare sånn at det er sagt: I 1994 var jeg sterkt imot EU-medlemskap, men likevel fikk jeg med meg at nei-siden fór med mye skremselspropaganda. Mange av dem fremstod som fanatikere for meg allerede da - helt ute av stand til å se nyansene. Jeg husker bl a at Anne Enger Lahnstein ble spurt en gang om hun ikke kunne se ett eneste positivt aspekt ved EU-medlemskap. Da ble hun helt stille, og dét var eneste gang det skjedde i EU-debatten, for å si det sånn. Mens Gro Harlem Brundtland, som var JA-sidens fremste representant, greide å liste opp argumenter både for og mot, og fremstod mye mer reflektert på meg. Alt det du sier om tilhengerne, er nøyaktig slik jeg husker motstanderne. Vittig, ikke sant :-D
EU-debatten er forresten ikke død. Den ligger bare i dvale fordi ingen tør å vekke den til live.
Vedr. å føde barn, så er det litt av et paradoks - i og med at det har skjedd en del positive ting for norske kvinner siden 70-tallet - at barselkvinner fikk mye bedre service for en generasjon siden enn hva de får i dag. Ammehjelpen var en telefon kvinner kunne ringe og få råd dersom de slet med amminga. Men det fantes ikke noe ammepoliti, slik som i dag. Og nybakte mødre kunne ligge på fødeavdelingen en uke eller mer etter fødselen (husmorferie).
Anathema:
"Enig i det meste du sier her, bortsett fra når det gjelder EU-debatten, for der ser jeg at vi virkelig har diametralt motsatt inntrykk. Det var selvfølgelig nei-siden som drev med skremselspropaganda."
Javisst drev nei-sida også med skremselspropaganda. Selvsagt. Det skrev jeg jo.
Men når du sier at "så mange nordmenn overhodet ikke klarer å se argumenter for", mener jeg altså at en del av forklaringen er å finne i ja-sidas argumenter. Eller rettere sagt: mangelen på sådan.
"Jeg husker bl a at Anne Enger Lahnstein ble spurt en gang om hun ikke kunne se ett eneste positivt aspekt ved EU-medlemskap. Da ble hun helt stille
Ah, Lahnstein. Henne hadde jeg fortrengt. :)
Men når det gjelder dette med å gi fra seg "sjølråderetten": er det ikke nettopp det som er poenget? At vår politikk skal harmoniseres med resten av EUs?
"EU-debatten er forresten ikke død. Den ligger bare i dvale fordi ingen tør å vekke den til live."
Sant nok. Men jeg har lurt litt på det der. Bør det vekkes til live, og avstemningen gjentas, helt til det blir ja? Noen mener visst det. Bør vi i såfall fortsette med dette etter at vi har blitt medlem, og avholde avstemninger til det evt. blir nei igjen?
"Alt det du sier om tilhengerne, er nøyaktig slik jeg husker motstanderne. Vittig, ikke sant :-D"
Vel, det er fjorten år siden. Vi husker vel hver vår bit av virkeligheten. Skal vi si det sånn? :)
Sigrun: Det du sier der, er jammen sant.
Min mor var fullt yrkesaktiv og måtte avslutte ammingen etter tre måneder, men det fantes ingen skremselspropaganda om kortvokste, astmatiske og mindre intelligente barn på den tiden. Det er virkelig et paradoks at den lange fødselspermisjonen, som ofte trekkes frem i internasjonale undersøkelser og hvor Norge faktisk er et foregangsland, muligens i en slags begrenset grad har bidratt til å skape livsgrunnlag for dette fanatiske ammepolitiet som ikke har bedre ting å gjøre enn å sjikanere kvinner som har tatt andre livsvalg - eller som rett og slett ikke har noe valg.
Jeg har ikke tenkt på det før du sa det, men nei, de fantes vel ikke for en generasjon siden. I hvert fall har min mor aldri nevnt at hun ble plaget av dem.
abre: Jeg får komme tilbake til deg og EU-debatten i morgen. Jeg må tygge litt på den først, i kjent stil ;-)
Jeg synes begrepet "politisk korrekt" er modent for å kastes på språkhistoriens skraphaug. Jeg observerer stadig at folk med kontroversielle meninger skjuler seg bak banneret merket politisk ukorrekt, som om det i seg selv skulle gi gyldighet til argumentene. Argumenter må vurderes på egne meritter, uavhengig av hva som eventuelt måtte være den rådende holdningen i samfunnet. Det er klart at det blir et problem hvis folk begynner å argumentere for sine synspunkter med at det er det alle andre mener, men det skal vi vel klare å gjennomskue uten å måtte sette på merkelappen "PK".
"Vi har dårlige skoler, universiteter og forskningsinstitusjoner sammenlignet med mange andre iland."
Skolene ja, kanskje. Men hva mener du med at universitetene og forskningsinstitusjonene er dårlige? Greit, amerikanske universiteter kommer mye høyere opp på rankinglister, men når ble forskning en konkurranse? Forskning handler om en felles streben etter sannhet, og det er bare naturlig at dette skjer i forskjellig tempo rundt om i verden. (Nå skal det sies at mine år på universitet har brutt ned denne illusjonen en smule. Men poenget mitt står: Vitenskapelig verdi kan ikke bare måles i tall.) Dessuten er det flere områder der norske forskere er blant de beste i verden. Historisk-Filosofisk Fakultet ved UiO ble for noen år siden rangert som nummer 1 i Norden, nummer 5 i Europa og nummer 16 i verden, og norske forskere har gjort store gjennombrudd blant annet i fysikk og matematikk.
Sånn, der fikk jeg utløp for litt nasjonal stolthet nå når døgnet har bikket over til Grunnlovsdagen. Norge er mer enn langrenn!
Arvid:
"Norge er mer enn langrenn."
Det skal være sikkert. Hvis vi nå først skal tillate oss å være stolte over noe her til lands, kunne det vært fint om man trakk fram slikt som vitenskap, teknologi, kunst, litteratur, etc, og ikke bare sport og pop-artister. Hvor mange nordmenn kjenner til f.eks. Niels Henrik Abel, Sophus Lie, Ivar Gjæver og Kristian Birkeland?
Jeg lurer på om det ikke er nokså "typisk norsk" å først og fremst versette slike ting som "kunne vært meg"?
abre: Det blir en øvelse i hårfin balansegang å skulle kommentere kommentaren din uten å gå inn i selve EU-diskusjonen om igjen, men jeg får prøve:-) Dette er nok rett og slett en sak hvor vi er så uenige at vi til og med oppfatter argumentasjonsformen til deltagerne ulikt. Det er jo egentlig interessant.
Jeg er uenig med deg i at NEI-sidens dogmatiske tilnærming til forrige EU-debatt skyldtes JA-sidens argumentasjonsform. Mitt inntrykk er at JA-siden hadde, og fortsatt har, et mer avbalansert forhold til EU, hvor de ser gode argumenter både for og mot, mens NEI-siden er mer preget av prinsipper og til dels manglende kunnskaper. Dette er kun mitt inntrykk, som jeg ikke kan begrunne statistisk, basert på det jeg så i nyhetene og folk jeg snakket med på den tiden. Jeg skynder meg også å legge til at dette selvfølgelig ikke gjelder ALLE på JA-siden eller ALLE på NEI-siden.
Jeg oppfattet også NEI-siden som mer fanatiske sånn jevnt over, og beklager hvis jeg vifter med en rød klut, men jeg sier det ikke for å fornærme noen. Grunnen til at jeg trekker det frem, er at jeg har tro på at der fanatiske og moderate krefter støter sammen, vil de fanatiske, eller la oss si mest lidenskapelige da, vinne i de aller fleste tilfellene. Jeg var aldri i tvil om utfallet av EU-avstemningen, for NEI-folkene jeg hørte hadde så sterke følelser om dette, mens JA-folkene var mer tilbakelente og ambivalente. Det er noe som heter at tro kan flytte fjell.
Jeg tror jeg unngår å svare på dette med "sjølråderetten", for da havner vi midt inni selve EU-diskusjonen. Nøyer meg bare med å konstatere at vi har ulik oppfatning av det.
Det siste du sier, om hvorvidt debatten bør vekkes til live igjen, er også interessant.
Jeg tror det er viktig å huske på at Norge er svært delt i denne saken. Avstemningen har vært omtrent 50-50 begge gangene, og det er et politisk betent tema. Jeg liker ikke, rent prinsipielt, å begrave politiske tema fordi de er sensitive.
Det beste hadde nok vært om debatten kunne få gå sin gang til den var lagt død, dvs at det var et klarere flertall for eller mot. Jeg tror nok at en tredje avstemning på mange måter vil være spikeren i kista.
abre: Noe annet, som er en liten digresjon, er at jeg tror utfallet ved en eventuell neste avstemning vil ha nær sammenheng med tidspunktet for avstemningen. Hvis avstemningen blir holdt på et tidspunkt hvor folks privatøkonomi går på skinner, tror jeg det er større sjanse for JA, og vice versa. For et par år siden, da utlånsrenta lå på rundt 3 %, tror jeg det hadde vært stor sjanse for JA, mens nå har folk lånt til dels over evne og må stramme inn strikken - og NEI-siden har medvind i seilene. De gjorde det vel svært skarpt i forrige undersøkelse for en ukes tid siden?
Arvid: Takk for lang og god kommentar med mange ting å gripe fatt i.
Du sier bl a: "Jeg observerer stadig at folk med kontroversielle meninger skjuler seg bak banneret merket politisk ukorrekt, som om det i seg selv skulle gi gyldighet til argumentene."
Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her. Tenker du på at noen f eks bruker ordet "neger" og fleiper det vekk med at de er politisk ukorrekte? I så fall har jeg også hørt det noen ganger.
Men ellers - i mer seriøse diskusjoner - oppfatter ikke jeg det som om det å være politisk ukorrekt gir gyldighet til argumentene - tvert imot. Jeg oppfatter det som at mange forblir tause fordi de er redde for å fremstå som politisk ukorrekte.
For å sparke litt til meg selv, så kan det vel diskuteres om bloggposten min var noe godt utgangspunkt for en seriøs diskusjon, for det var bare en samling spissformulerte meninger hvor jeg sparket i øst og vest og ikke minst til meg selv :-)
Men hvis jeg skal prøve å si noe seriøst om politisk korrekthet i Norge, så må det være at jeg opplever det som at det politisk korrekte Norge til en viss grad knebler de andre. Jeg synes det er et demokratisk underskudd i en del av diskusjonene - f eks i integreringsdebatten. Der har man en offisiell, politisk korrekt oppfatning, som målbæres av mange av de mest taleføre og ressurssterke gruppene i Norge - journalister og universitets- og forskningsansatte. På den andre siden har du en stor andel av befolkningen som har helt andre meninger. De mindre ressurssterke av disse stemmer frp og raser fra seg i debattfeltene i Dagbladet, mens en stor andel forblir tause fordi de er redde for å fremstå som politisk ukorrekte. Jeg synes mange på venstresiden, f eks Marte Michelet, er altfor slepphendte når de bruker betegnelsen "rasist" eller "brune krefter". Det er effektivt for å gjøre forsiktige debattmotstandere tause, mens det fungerer som olje på bålet for flammekrigerne.
Som en motvekt til dette synes jeg det er greit å bruke uttrykket PK, nærmest for å signalisere hva jeg mener om knebling av debattmotstandere ved bruk av ufine merkelapper.
Så sier du: "hva mener du med at universitetene og forskningsinstitusjonene er dårlige?"
Jeg mener ikke at de er DÅRLIGE i absolutt forstand, men relativt sett, sammenlignet med mange andre I-land. Såvidt jeg kan huske, er Universitetet i Oslo det eneste norske universitetet som overhodet når opp i internasjonale undersøkelser? Sml f eks med Sverige, som har tre-fire internasjonalt anerkjente universiteter. (Ja, de er dobbelt så mange som oss, men ikke tre- eller firedobbelt så mange.)
Videre når ikke Universitet i Oslo opp innenfor forskning, såvidt jeg har skjønt. Dette tar jeg rett fra hukommelsen, men er ikke andelen forskningsmidler lav ift mange sammenlignbare universiteter i andre land?
Det var gøy å lese at Hist-Fil ved UiO gjør det så godt internasjonalt; det var jeg ikke klar over.
Nasjonalfølelse er bra, og det kunne vi godt hatt mer av, synes jeg. Men den bør linkes til realiteter. Norge bør satse mye mer på utdanning og forskning. Realfagene bør trappes opp og få tilbake sin status. Oljepengene bør ikke lenger få være en sovepute som gjør at folk ikke tror de trenger å jobbe og utvikle noe. LO bør slutte å snakke om 6-timersdagen. Det bør legges til rette for gründervirksomhet og verdiskapning. Sverige klarer det jo, og de er sosialister.
I Norge har vi to gigantiske høyteknologiske næringer som vi har all grunn til å være stolte av, nemlig skipsfart og offshoreteknologi. Innenfor begge områder er vi helt i verdenstoppen, og de fleste andre sjøfartsnasjoner misunner oss vårt maritime cluster, som har skapt de fleste av Norges (få) verdensmarkedsaktører, som Bergesen, DNV og Jotun. Dette er noe vi kan være stolte av, men få nordmenn er det, og styresmaktene legger ikke godt nok til rette for å beholde denne voldsomme blomstringen og innovasjonen.
Ja, i det hele tatt. Det er mye mer som kan sies om ting vi kan være stolte av å ha fått til i Norge. Uansett: Amen til at "Norge er mer enn langrenn"! Det er vel på tide å legge vekk laurbærene fra Lillehammer-OL nå?
Anathema:
"Mitt inntrykk er at JA-siden hadde, og fortsatt har, et mer avbalansert forhold til EU"
Kanskje det. Man fant selvsagt både nøkterne og fanatiske på begge sider, og som du sier: vi kan ikke begrunne noe statistisk. Man danner seg et subjektivt inntrykk, hvor man legger merke til noe og overser andre ting.
Men at det var mange fanatikere på nei-sida: helt klart. Det er godt mulig det var der man fant flest. Det var ihvertfall ikke sjelden at jeg ble skamfull.
Men jeg mener altså at begge sider snakket mye om hva som var galt med motstanderens standpunkt, og lite om hva som var riktig med ens eget. Og da kunne det rett og slett bli vanskelig for folk på nei-sida å finne de gode ja-argumentene i debatten (og vice versa), om du skjønner.
Når ja-mannen Kåre Willoch (linken jeg oppga) kalte ja-kampanjen for "skammelig" burde det kanskje være til ettertanke?
"jeg tror utfallet ved en eventuell neste avstemning vil ha nær sammenheng med tidspunktet for avstemningen."
Det har du nok rett i, og det synes jeg er ganske nedslående. Både fordi det betyr at mange ikke tenker prinsipielt, og fordi politikerne dermed kanskje kan oppnå det ønskede resultat vha. riktig timing.
Men du har rett: vi skal ikke starte noen ny EU-debatt her. Jeg har imidlertid tenkt en stund på å skrive en post om saken. Men det virker så malplassert når det ikke er noen EU-debatt for tida, så det har ikke blitt noe av.
abre: Ser frem til å lese EU-posten din. Som du sier, er dette en prinsipiell sak, som man godt kan diskutere uavhengig av politiske utspill i media.
Hah, Pk, jeg har bodd i Canada i fire år og du aner ikke hva PK er før du har bodd der. Word!
[men jammen får de til mye og har mye respekt for hverandre også...dessuten er jeg enig at PK i grunn har blitt et helt meningsløst begrep]
Heidi: Velkommen hit! Jaså, de strever med PK i andre land også? Ja, det stemmer nok det. Første gang jeg hørte begrepet var i England.
Ellers er du inne på noe grunnleggende, altså det å ha respekt for hverandre. Det er vel alfa og omega, egentlig.
Jeg blir så "varm om hjerterøttene" av å lese om norsk ammepress og ammepoliti.
Christian: Herlig å få tilbakemelding fra en mann om ammepolitiet:-D Ja, det finnes en god del sterke meninger om hva som er best for "de andre" i Norge. Det kan bli litt slitsomt.
Håper mor og barn har det strålende nå!
En jeg kjenner, mistet barnet sitt fordi legene, eller hvem det nå er som har ansvaret for fødsler på sykehuset... de ventet for lenge, og da de begynte å snitte henne opp, var gutten allerede død. Så det din ghanesiske venninne opplevde er dessverre ikke enestående her i landet. Hun som mistet sønnen sin slik, var forresten svensk...Men gift norsk. At tilsvarende fremdeles skjer etter så mange år, er skremmende, fordi det viser at legene/sykehuset ikke har lært! De som mistet sønnen sin bestemte seg for at de ikke ville gå til sak mot sykehuset (feiginger!) fordi det ikke ville gi dem sønnen deres tilbake. Kan forstå resonnementet, men kanskje var det nettopp sak de skulle gått til, for å forhindre at tilsvarende skjer andre vordende foreldre på landets mange sykehus.
Viktor: Jepp, tror de har det strålende, ja :-) Skal besøke dem i morgen. Ellers var hun som nevnt fornøyd med behandlingen på sykehuset.
Trist historie du forteller. Det må være grusomt å miste et barn.
Angående PK:
Da er vi nok enige her. Jeg ønsker bare ikke å bruke begrepet PK fordi jeg mener det i seg selv er politisk ladet. Men jeg har ikke noe imot at du bruker det på den måten du beskriver.
Angående forskning:
Nasjonalfølelsen tok nok litt overhånd i anledning dagen. Jeg mener jo slett ikke at alt er fryd og gammen i forsknings-Norge. (Med min fot i forskningsmiljøet er jeg vel kontraktsbundet til dette.) Realfagsmiljøene trenger et realt løft, men de trenger det fordi de er gode og har potensiale til å bli enda bedre, ikke fordi de er dårlige. Nå ser jeg med lettelse at regjeringen skal tilbakeføre det såkalte "hvileskjæret" i revidert statsbudsjett, og jeg håper denne episoden har bitt seg så fast i regjeringen at den blir et tema ved neste stortingsvalg. Og jeg er hjertens enig i det du skriver om å være stolt av skipsfarten og offshoreteknologien. I samfunnsdebatten er det lett å finne ting å kritisere, men ikke alltid like lett å stoppe opp og gi ros til det som er bra.
Forresten, for å svare på spørsmålet ditt:
Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her. Tenker du på at noen f eks bruker ordet "neger" og fleiper det vekk med at de er politisk ukorrekte? I så fall har jeg også hørt det noen ganger.
Ja, jeg tenker på slike episoder, dog med temaer som ikke er like åpenbart kontroversielle som ditt eksempel her. Men jeg tenker også på hvordan for eksempel FrP's fremgang delvis er et resultat av at de villig har falt inn i rollen som politisk ukorrekte, selv om de ikke alltid bruker begrepet som sådan. Og det er jo ikke så rart; det er jo noe smått romantisk over bildet av den lille mann som reiser seg mot overmaktens vedtatte sannheter. Men som abre forklarer så godt, så er det noen ganger en grunn til at alle er enige om noe. Og her ligger roten til min skepsis mot begrepet: Det er så mange versjoner av PK ute og går at det gjerne skaper forvirring å bruke det i diskusjoner.
På den annen side: Når jeg ser Siv Jensen bruke begrepet PK, så går det en faen i meg. Det er jo forsmedelig at FrP skal gjøre dette begrepet til sitt eget og fylle det med sitt eget innhold. Kanskje jeg rett og slett burde begynne å bruke det på trass på din måte, for å ta det tilbake? På samme måte som Håvar her er med på å ta tilbake begrepet "folkelig".
Ah, en digresjon fra en digresjon. Herlig!
Arvid: Fint med nasjonalfølelse på 17. mai:-), og det var en del av budskapet mitt. At nasjonalfølelse ikke bør være så lite stuerent i Norge at mange nærmest oppfatter det som brunt å vifte med norske flagg. Tanken er god, men det tar litt av.
Ja, det er bra at man nå igjen viser vilje til å satse på utdannelse og forskning.
Å ta tilbake begreper har jeg stor sans for :-)
Men som du sier om det romantiske ved den lille mannen: Selv om jeg ikke har sans for frp og Se&Hør, for den del, fordi de ER kyniske og spiller på folks uvitenhet, så har seg sansen for prosjektet slik det fremstår. Det _er_ jo faktisk mange i Norge som liker campingliv. Forstå det den som kan. Men jeg lar meg sjarmere av bildet av mennesker med trekkspill, skinnvest og en rullings i munnvika. Mangfold, tenker jeg da. Og så virker de ofte veldig fornøyd med livene sine. Hørtes dette litt nedlatende ut? Det var ikke sånn ment, i hvert fall. Jeg liker folkelighet, og jeg liker at folk er forskjellige. Og så har jeg et slags livsprosjekt mot arroganse. Det liker jeg ikke i det hele tatt.
Dette ble muligens en digresjon fra en digresjon fra en digresjon, men pytt! Jeg liker digresjoner også.
Hmm, jeg får slenge meg inn i debatten om PK jeg også:
I USA blir PK ofte brukt som et skjellsord av konservative mot liberale. De konservative klager på at de liberale er så fordømt politisk korrekte i saker som omhandler religion, homofili, abort osv.
Det morsomme med USA er at i enkelte tilfeller blir bruken av PK held ordrett korrekt: I saker som for eksempel dreier seg om å holde religion vekk fra skolene blir liberale anklaget for å være politisk korrekte, noe de faktisk er i forhold til grunnloven som krevet et totalt skille av stat og religion.
Dette blir enda en definisjon på et begrep som allerede kan defineres på så mange måter. Derfor vil begrepet PK bare bidra til å forvirre, og kan med trygghet "kastes på språkhistoriens skraphaug".
Jeg ser forøvrig at jeg kanskje burde skrive en post som tar tilbake begrepet folkelig på en litt bedre og mer nøyaktig måte enn den Arvid lenket til.
Håvar: Folk kan nok legge ulikt innhold i begrepet pk, ja. Men per i dag så vet jeg ikke av noe annet begrep som kan forklare eller gi assosiasjoner til det jeg mener, og siden pk er noe jeg iblant diskuterer fordi jeg synes det kan være kneblende i den offentlige debatten, så må jeg bruke et begrep som folk forstår også.
Min neste post "Rasist? Neivisst!" belyser bedre hvordan jeg mener pk kan virke kneblende i den offentlige debatten. Den tar utg.pkt i en bloggpost jeg leste for noen uker siden, hvor bloggeren definerte det å tillegge "et menneske visse egenskaper og adferdsmønstre ut fra hudfarge, fødested eller religion" som rasisme. Hvorpå hun hevdet sin rett til å kalle alle som sier "jeg er ikke rasist, men..." etterfulgt av en grov generalisering, for rasister. Hennes budskap var at det ikke bør være noen terskel for å kalle folk rasister.
(Som sagt, min neste post belyser dette bedre. Jeg er da f eks pr definisjon rasist fordi jeg generaliserer om svensker og sunnmøringer. Ja, jeg skjønner at det ikke var svensker og sunnmøringer hun siktet til, men bare mennesker med en mørkere hudfarge, men da synes jeg ikke at rasetekningen primært skal tillegges meg. Dersom det er naturlig for meg å generalisere om svensker og sunnmøringer, er det like naturlig for meg å generalisere om pakistanere. Og så kan man jo utfordre meg på mine generaliseringer, men ikke bruke ordet "rasist" hver gang generaliseringen foretas om en såkalt "fremmedkulturell".)
Men hun gir stemme til, slik jeg ser det, den rådende pk-oppfatningen. Jeg opplever det som at man er så redd for rasisme hver gang det er snakk om mennesker fra et afrikansk eller asiatisk land, at man heller fyrer løs med rasist-ordet enn å undersøke hva personen faktisk har sagt. Disse samme menneskene synes tilsynelatende det er helt ok å generalisere om amerikanere (amerikanere er dumme), men det er ALDRI ok å generalisere om mennesker fra et afrikansk land.
Dette er, slik jeg oppfatter det, pk i Norge i dag.
Og så har f eks abre hevdet at pk ofte er flertallets oppfatning. Det er ikke nødvendigvis jeg enig i. I islamdebatten tror ikke jeg at f eks Marte Michelet representerer flertallet, men at hun skremmer mer seriøse motdebattanter fra å si noe fordi hun kaller dem "brune" og "rasister".
Nå er det faktisk slik at "rasist" er et skjellsord, et virkelig stygt skjellsord, så man bør i hvert fall være noenlunde sikker på at man treffer spikeren på hodet før man serverer det.
Så må man jo huske på at pk står for mye fint også - utenfor islamdebatten: et samfunn hvor man har respekt for folk som individer, og hvor svake grupper ikke skal rakkes ned på. Et samfunn hvor kvinner, homofile og mennesker med mørk hudfarge ikke diskrimineres pga sine genetiske kvaliteter. Samt mange andre verdier jeg setter stor pris på.
Men nå er det ikke min oppfatning at muslimer er en svak gruppe som trenger å passes på av Marte Michelet, så det er kanskje på tide å lette litt på rasisttrykket og gå inn i en mer seriøs debatt?
Ja, jeg vet at det finnes rasister i Norge også. Men usaklig brunbeising vil etter mitt syn bare føre til en ytterligere polarisering av innvandrings-/integrerings- og religionsdebatten, noe som igjen vil føre til fremvekst av nynazisme (slik som i Sverige, der man ikke har lov å skrive opprinnelseslandet til lovbrytere og hvor grasrota opponerer). Det trengs kunnskap, forskning og åpen, balansert debatt. Hvorfor er "michelistene" så redde for dette?
Denne kommentaren passer egentlig bedre under min neste post, men siden det var her du skrev om pk, så måtte jeg nesten svare her.
Til slutt og bare for å være helt klar på det: Det jeg skrev om arroganse til Arvid hadde altså absolutt ingenting med din post om å ta tilbake folkeligheten å gjøre. Det var bare en generell betraktning fra min side da ordet "folkelig" kom opp.
Til slutt og bare for å være helt klar på det: Det jeg skrev om arroganse til Arvid hadde altså absolutt ingenting med din post om å ta tilbake folkeligheten å gjøre. Det var bare en generell betraktning fra min side da ordet "folkelig" kom opp.
Jeg tok det ikke på den måten, så ta det med ro. Jeg bare leste gjennom posten min og fant ut at den var uklar og sa det mer som et varsel om at jeg kommer til å skrive en post om det.
Du peker på at rasisme er et dårlig definert begrep (det er i hvert fall flere meninger om hva det betyr) man må være forsiktig med å slenge rundt seg, og at det kan virke kneblende i offentlig debatt. Det er jeg enig i.
Jeg mener PK også er et dårlig definert begrep som også, til en viss grad, kan virke kneblende i offentlig debatt.
Håvar:
"Jeg tok det ikke på den måten"
Flott :-) Ser frem til å lese posten din.
Jeg ser resonnementet ditt når det gjelder parallellen mellom pk og rasisme. Det ER en klar parallell der.
Men på den annen side: Jeg føler meg ikke kneblet om jeg blir kalt politisk korrekt i en debatt. Tror du det er et utbredt problem?
Eller for å si det på en annen måte: Hvorfor opplever du at pk er et uttrykk som faktisk bør utryddes? (Til sammenligning: Jeg mener jo ikke at begrepet "rasisme" bør utryddes. Og langt derifra.)
Det er jo gjerne grunner til at ord oppstår og brukes ofte. Mange mennesker har et forhold til dem, og ordenes innhold utvikler seg over tid. Det å utrydde ord eller begreper fordi de har fått uønskede, negative konnotasjoner, er vel nettopp et utslag av...politisk korrekthet?
Rødstrømpe -> kvinnesaksforkjemper -> feminist
Neger -> svart -> mørkhudet -> farget -> afroamerikaner
Mongoloid -> Downs syndrom
Dårekiste -> sinnssykehus -> psykiatrisk klinikk
Dverg -> kortvokst -> vertically challenged
Som du vet, er listen uendelig.
Noen av disse begrepsendringene finnes det gode grunner for, slik som at "neger" er luket ut. Andre begreper er kun byttet ut fordi de har fått belastende konnotasjoner, slik som kvinnesaksforkjemper.
I sistnevnte tilfelle blir det å fjerne begrepet kun å endre et symptom. Mens ÅRSAKEN, nemlig folks holdninger, forblir der og smitter over på det neste ordet også.
Jeg tror at ord forsvinner av seg selv når de blir uaktuelle, som f eks "polkø". Å fjerne ord som for mange er aktuelle, er vanskelig og av begrenset virkning.
Anathema:
"Og så har f eks abre hevdet at pk ofte er flertallets oppfatning. Det er ikke nødvendigvis jeg enig i."
Du har rett. Det betegner vel heller en rådende oppfatning i offentligheten, noe som slett ikke trenger å samsvare med flertallets mening. Men kanskje ofte flertallet blant de som ytrer seg offentlig?
Uansett: Jeg er helt enig med deg når det gjelder fenomenet "politisk korrekt". Som f.eks. det du nevner her, at ord må byttes
ut etter hvert som de blir skitne. Jeg har skrevet om det samme selv.
Problemet er at begrepet brukes på så mange måter, og at det selv oppfører seg slik som disse ordene du nevner. "PK" tar farge etter hvem som bruker det. For når virkelige rasister og andre kunnskapsløse bruker begrepet for å rettferdiggjøre sine kontroversielle synspunkter, risikerer vi andre å bli assosiert med slike grupper bare ved at vi selv kaller noe for politisk korrekt. Og dermed sitter vi i saksa uansett. :)
Men det er klart: egentlig burde vi ikke gi fra oss ordene på denne måten, enten det er snakk om "PK", "sinnsykehus" eller "dverg". Ikke engang "neger". Ihvertfall ikke før vi blir helt nødt.
Anathema:
Flott :-) Ser frem til å lese posten din.
Så hyggelig! Nå er den klar:
Folkelig kunst er god kunst
Her skriver jeg litt om at vi ikke må gi fra oss ord, men heller bruke dem på riktig måte.
Nå mente jeg ikke at man bokstavlig talt skulle kvitte seg med begrepet PK, men at man må være forsiktig med å bruke det. Jeg synes det blir brukt alt for mye i debatter uten at det er helt klart hva som menes med det. Uklarheter er aldri positivt i en opplyst debatt.
abre: Jeg ser at vi stort sett er enige her.
Nå er jo jeg velsignet eller forbannet med den egenskapet at jeg stort sett ikke har ekstreme synspunkter verken den ene eller andre veien.
Derfor mener jeg fenomenet politisk korrekthet har sin plass i samfunnet, og ikke bare for å henge ut debattmotstandere. Så lenge det brukes med måtehold, så er det et gode. Personlig reagerte jeg f eks på Usman Ranas bruk av ordet "homoseksuell". Det er et ord jeg trodde var helt u-PK å bruke i dag.
(Digresjon: Jeg reagerer også på at det er så få som har meninger om Rana-artikkelen i Dagbladet. Ingen andre jeg vet om har blogget om den, og få har kommentert hos meg. Usman Rana sier jo blant annet "For å bli møtt med verdighet i Norge i dag, må man støtte feminisering av mannen". Det er min påstand at hvis dette var blitt fremsatt av en kristen, ville halvparten av Blogglandia kastet seg over ham.)
Jeg korrigerer mennesker når jeg reagerer på ordbruken deres. Samtidig synes jeg man skal være liberal, og tillate andre å gjøre noen sosiale feilgrep uten å slå dem ihjel med politisk korrekthet. Begrepspolitiet fører til en høyere terskel for å ytre seg. Eldre mennesker greier f eks ikke å holde tritt med de til enhver tid rådende korrekte ord. Skal man bare be dem holde kjeft, da? Min mor har f eks ikke fått med seg at "kvinnesakskvinne" er blitt stygt, og da jeg fortalte henne at det ikke er lov å si "eskimo" lenger, holdt hun på å falle av stolen.
Som sagt, noen av disse begrepsendringene finnes det gode grunner for. Jeg synes det var fint å bli kvitt "neger", for dette ordet hadde ingen klar ekvivalent. De siste tiårene er "kaukasier" kommet, men det er uansett en mer geografisk relatert betegnelse og kom altfor sent. "Neger" handler om rase, selv om det bare er det spanske ordet for "svart". Det har fått et klart avgrenset begrepsinnhold, nemlig mennesker fra Afrika, og gir gjerne assosiasjoner til visse ansiktstrekk m.m.. Svarte mennesker fra India er ikke innbefattet, så dette handler ikke bare om hudfarge.
I et slikt tilfelle synes jeg det er greit å kaste ordet på skraphaugen. Jeg synes også det er greit å kvitte seg med ordet "homoseksuell" så lenge det er de norske homofile selv som ber om det. Og "eskimo" er tilsvarende et ord vi har påført innuittene, og de skal få slippe å bli kalt det lenger.
Hvorfor vi må kvitte oss med "kvinnesaksforkjemper" og "svart", derimot?
"Feminist" er jo ikke et mer nøytralt ord enn "kvinnesaksforkjemper", og "farget" er da ikke bedre enn "svart". Så lenge vi andre kalles "hvit" og ikke "ikke-farget"? Ingen er hvite, og ingen er svarte, og get over it, liksom. Jeg føyer til i samme slengen at min venninne fra Ghana omtaler andre afrikanere, og mennesker med afrikansk opprinnelse, som "black". Blant annet har jeg hørt henne si dette om en kvinne fra Tanzania og en kvinne fra Storbritannia - selv om hun fra Tanzania var svært lys i huden.
Hvilken post er det forresten du har skrevet om dette?
Håvar: Da kommer jeg og leser posten din etter hvert:-)
Anathema:
Er "homoseksuell" også blitt ukorrekt? Jøss, da går det unna. For bare noen få år siden debatterte jeg med homoseksuelle (eller homofile?) som selv var veldig opptatt av at disse to
begrepene måtte brukes riktig, da de ikke betyr det samme.
Jeg tror forresten det må være store regionale forskjeller i hvor fort ordene blir stygge. Jeg holdt faktisk på å falle av stolen selv da jeg første gang fikk høre at det var stygt å si "neger". Det er ikke så fryktelig mange år siden, heller.
Joda, det betegner "rase", og dette er både ukorrekt og vitenskapelig upresist, men det er jo interessant å merke seg at "african-american" betyr nøyaktig det samme i USA, og dette begrepet er PK som bare det. Der borte viser man forresten til rase hele tida (f.eks. "caucasian"), til og med i offentlige skjemaer, uten at noen leer et øyelokk. Så jeg tror ikke et øyeblikk på at det er dét som er problemet.
"Hvilken post er det forresten du har skrevet om dette?"
Denne:
http://abre.blogsome.com/2001/07/07/sprakflukt/
Når det gjelder Ranas artikkel er jeg like opprørt som deg over at så få bryr seg. Selv rasjonerer jeg på kreftene. Jeg har en mistanke om at vi får mange runder i media med disse menneskene etter hvert.
abre: Følger du ikke med på den rivende utviklingen?;-) "Neger" har vært ut leeeenge, altså (og bra er det, som sagt).
Når det gjelder Ranas uttalelser, så tror ikke jeg problemet er at så få bryr seg, men at folk er redde for å fremstå som intolerante, eller enda verre: som rasister. Derfor tror jeg det er viktig at vi fortsetter å skrive poster, artikler og leserinnlegg om dette temaet - slik at vi kan dempe polariseringen i den offentlige debatten noe. Denne arenaen bør IKKE overlates til Marte Michelet og honestthinking.
Men jeg er likevel overrasket over hvor få som plukket opp denne hansken. For folk har sterke meninger om dette - det vet jeg.
Legg inn en kommentar
Hvis du blogger selv og bruker en annen plattform enn Blogger/Blogspot:
Den enkleste måten å legge inn kommentar på, er å velge alternativet "Navn/nettadresse". Hvis du velger "Open ID" fra menyen, må du logge deg inn på din plattform før du får sendt kommentaren.