Om blogging og Jantelov

Jeg er interessert i fenomenet blogging og prøver etter fattig evne å følge med på hva som rører seg i den norske bloggosfæren.

Etter å ha fulgt med i ca et halvt år, har jeg etter hvert laget meg en anselig bloggroll av måha-lektyre. Disse bloggene besøker jeg nesten hver dag i håp om at de skal ha skrevet nye poster (og jeg nekter å gi opp Fjordfitte ennå!). Hver for seg har disse bloggerne en unik stemme - dere er intelligente, reflekterte og sympatiske - og dere gir meg livsglede. Når jeg blir oppgitt over folks sneversyn og generelle korthet, vet jeg at jeg alltid kan stikke innom Bloggebygrenda og hente energi hos dere.

Alle bloggene på min bloggroll er enestående og vel verdt et besøk, og jeg er usikker på om det i det hele tatt er riktig å trekke frem noen. Vel, kanskje noen, for å vise spennvidden mellom de dyktige bloggerne. Politisk spenner bloggrollen fra min favorittkommunist Virrvarr til det mørkeblå document.no. De har begge viktige stemmer i et demokrati. Og yngstemann på listen er 17 år gamle Maren, med snåle, smarte, underfundige Gi et lite vink. Eldstemann skal jeg avstå fra å gjette på... Videre ligger temaet feminisme mitt hjerte nær, og derfor er det er mange brilliante feministbloggere på listen min. Takk til dere alle for at dere setter ord på ubalansen mellom kjønnene og for at dere hjelper meg å formulere helhetlig feministisk teori. En spesiell takk til HvaHunSa, hvis geniale poster om Mads Larsen opprinnelig sugde meg inn i bloggosfæren - og takk for at du oppmuntret meg til å begynne å blogge selv. En hyllest også til Iskwew, som sitter der i hjørnet sitt og kombinerer katteblogging (!) med økonomiposter som er så gode at E24 leser dem. Og før jeg gir meg, må jeg rette en spesiell takk til Hjorthen, som hver dag uttaler seg om ting han åpenbart har greie på, og øser overskudd og idealisme utover alle oss andre. Jeg nevner i fleng: Sonitus, Sonitus, Sonitus (tenk på hvor mye arbeid som ligger i å skumme gjennom flere hundre poster hver dag for å lage en liste som vi andre kan kose oss med), Tordenbloggen, 0803-bloggen, ytringsbloggen - og mye, mye mer. Hipp, hipp! Til de øvrige på bloggrollen min: Jeg burde nevnt dere alle, men det blir ikke plass her og nå. Vit at jeg synes dere er enestående, og at jeg oppriktig mener at dere gjør verden til et bedre sted å være.

Jeg leser mange blogger utenfor rollen også, om ikke på så regulær basis: Litteraturblogger, politiske blogger, dagbokblogger. Det finnes så mange av dere. Takk for at dere blogger, alle sammen! Flere dyktige bloggere burde vært nevnt, men det er dessverre ikke plass, for denne posten skal egentlig handle om noe helt annet, nemlig mote- og livsstilsbloggere. En av dem er så klassisk at jeg har henne på bloggrollen - nemlig Glamourbibliotekaren. Takk for all skjønnheten du bringer inn i bloggosfæren.

I det hele tatt bugner bloggosfæren av motebloggere for tiden - og de har åpenbart en stor målgruppe. Iblant titter jeg for eksempel innom bloggen til Annema, som er en slags livsstilsblogger for voksne kvinner. Annemas livsstil er ganske annerledes enn min, og nettopp derfor er det fascinerende å få et innblikk i hennes liv. Iblant titter jeg også innom bloggen til supersøte Drea, som vel må sies å ha Norges kuleste solbriller? Drea er en representant for en ny, fremvoksende gruppe av unge, moteinteresserte jenter som har et uttalt mål om å tjene penger på bloggen sin. Det er etter hvert blitt mange av dem - kanskje fordi de er inspirert av svenske Blondinbella, som har demonstrert til gagns at det går an å tjene penger på blogging?

Dette bringer meg forresten omsider til det som er temaet for denne bloggposten, og det er hva slags utslag den nordiske Janteloven kan gi seg overfor disse unge bloggerne. Blondinbella er en vakker, privilegert tenåring med et adelig etternavn og "a charmed life". Dette vil alltid fenge ungjenter som drømmer om å oppnå det samme. Dessverre lokker det også frem det verste i skandinavisk kultur, nemlig alle de smålige, misunnelige menneskene som ønsker å "ta" henne. Jeg blir sjokkert over å lese en del av kommentarene på Blondinbellas blogg. For et par uker siden ble en kamerat av henne overfalt ute på byen - fordi han var en kamerat av henne og fordi han var homofil. Noen av kommentarene hun fikk etterpå sa rett ut at det burde vært hun som ble skadet isteden, at hun burde dø, at hun nå endelig fikk føle hvordan det var å være som "vanlige folk" samt mye, mye mer. Jeg gidder ikke å linke til noe av det, men vet at jeg ville blitt knust som tenåring over å få slike kommentarer. Kudos til Blondinbella for at hun lar disse kommentarene stå og for at hun ikke lar seg stoppe. You go girl - håper du ler hele veien til banken!

Dessverre, i takt med at det vokser frem Blondinbella-kandidater i Norge, begynner vi å skimte det samme fenomenet her hjemme. En av kandidatene som har fått ekstra mye negativ omtale, er Marie Amanda, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke at her er det Janteloven som gjør seg gjeldende igjen. Så langt har jeg sett henne uthengt i fire andre blogger - og all kritikken har gjort meg nysgjerrig på fenomenet. Marie Amanda er en usedvanlig pen og tiltrekkende tenåringsjente, som liker å få oppmerksomhet og ikke legger skjul på at hun ønsker å komme seg opp og frem her i verden. Såvidt jeg kan se, blogger hun personlig om livet sitt og fotograferer antrekkene sine - ikke så ulikt Blondinbella, egentlig. Jeg har ikke sett henne skrive noe negativt om andre på sin blogg - bortsett fra et par poster hvor hun gir generelt uttrykk for at hun er lei av all hetsen. Kritikken går på alt fra utseendet hennes, at hun "tror hun er noe", at hun har skjult reklame på bloggen sin, at hun ikke har skjult reklame på bloggen sin m.m. Kritikken rundt reklameinntektene har hun riktignok ansporet til selv, ved å uttale seg inkonsekvent om dette, men jeg nekter å tro at det skal være grunn for alle disse angrepene.

Roten til problemet tror jeg ligger i at Marie Amanda er fullstendig unorsk i sin måte å hevde seg selv på og søke berømmelse - ikke så ulik kunstneren Marianne Aulie, som blant annet er blitt hetset av seriøse skribenter for å ha for fin rumpe til å la seg avbilde naken (!) - eller forfatteren Alexia Bohwim, som måtte tåle skarp kritikk for utseendet sitt i forbindelse med boklanseringen. Ja, for all del: Heretter er det bare kvinner med stygg kropp som får lov å vise seg frem! Feminisme gjelder kun for stygge kvinner, det er jo det Mads Larsen hele tiden har sagt.

Eller? Det finnes ikke bare én type feminisme eller en "korrekt" feminist. Feminismen er åpen for alle som ønsker å melde seg på. Det handler om likestilling mellom kjønnene med et fokus på å forbedre kvinners kår. Mange dyktige, gode forbilder har brukt utradisjonelle virkemidler for å komme seg opp og frem. Det holder å nevne Madonna, som brukte kroppen som sin fremste salgsvare og ikke kviet seg for å komme med et par usannheter underveis - det blir i dag omtalt som at hun "iscenesatte mytene om seg selv", og hyllet av menn og kvinner verden over. I min idealverden blir menn og kvinner som fremhever seg selv behandlet likt. I mellomtiden bør vi forsvare enhver kvinnes rett til å stikke seg frem.