Hijabdebatten raser, og mye av diskusjonen synes å sirkle rundt hvorvidt de hijabbekledte selv velger å bruke plagget, eller hvorvidt det er påtvunget dem.
Samme hvor mye jeg funderer over dette, blir svaret stadig like enkelt for meg. Det foreligger to alternativer:
1) Dersom en kvinne blir påtvunget hijab, enten av kulturen, mannen eller familien sin, så er dette kvinnediskriminerende og uttrykk for et kvinnesyn som er uforenlig med norsk kultur, norsk samfunn og norsk politi. Dette er holdninger vi bør jobbe mot, og da blir det ikke spesielt effektivt å innføre det i en statlig uniform.
2) Dersom en kvinne selv velger å gå med sin hijab uavhengig av press fra omgivelsene (og hvis vi nå ser bort fra hva hijaben skal symbolisere) - som en slags fashion statement om du vil - så bør det være en smal sak å legge igjen hijaben i garderoben når man ikler seg uniformen. Og så kan man jo være fashionista på fritiden? Tilsvarende hvis det er et politisk uttrykk. Da kan det legges igjen i skapet - akkurat som palestinaskjerf og "Nei til EU"-buttons.
Dette kan da ikke være så vanskelig? Eller er det meg som overforenkler? Har jeg gått glipp av kompleksiteten i saken?
mandag 16. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
26 kommentarer:
Eg ser ikkje det prinsipielle forskjellen mellom sjukepleiarar, militære og politi i hijab. Alle jobber i det offentlige, og skal behandle alle nøytralt. Dei to første yrka er hijab heilt ok. Når Politidirektoratet føreslår å endra reglementet til å tilsvare resten av arbeidslivet blir det plutselig rabalder. Det syns eg er rart.
Dersom 2) stemmer, er eg samd med deg.
Dersom 1) stemmer, er eg samd med deg i at det er kvinneundertrykkande. Og det må jobbast mot. Men det vestlege samfunnet kan ikkje gjere opprør mot mot strukturer som rammer andre på vegne av dei andre. Det må dei sjølve gjera. Openbart med støtte frå andre.
Så, korleis gjera opprør mot kvinneundertrykkande strukturer? Ved å nekte dei arbeid med mindre dei tar av hijaben (som i praksis kan innebære yrkesforbud fordi undertrykkinga er så sterk at det ikkje er aktuelt)? Slik at dei (for)blir økonomisk avhengige andre?
Det var avgjerande for den feministiske kampen på 70-talet at kvinner vart økonomisk sjølvstendige mennene i livet sitt (mann eller far). Eg er tilbøyelig til å meine at det er fornuftig å lære av erfaring og av historia.
Så eg seier JA til hijab i politiet.
PS. Ein generell undring: mange kvinner i bloggosfæren ser ut til å vera mot hijab i politiet. Eg kjenner at eg er overraska over idealismen som lever her.
Jeg følger ikke helt logikken i 2). Hvorfor skulle det være «en smal sak» å legge igjen hidjaben i garderoben? Det kan jo være at den for enkelte har en dypere betydning enn et «fashion statement»?
Forøvrig mener jeg å huske at det en gang (før folk mistet hodet hver gang noen sa «islam») var en sikh som ville gjøre militærtjeneste i Norge, men ble anbefalt å søke siviltjeneste fordi han ikke kune ta av seg turbanen, noe Forsvarsdep. slo ned på - han skulle gjøre militærtjeneste, med turban.
Det sies at selv ikke kvinner i islamske land får bruke hijab til politiuniformene sine, så da antar jeg at saken er klar: Nei.
:)
Jeg vil også stille et lite spørsmål ved nummer en. Både kristendom og islam kan vel sies å ha "sex-skrekk", og hvis man ser det å dekke seg til som en moralsk handling ut fra at seksualitet skulle være noe negativt, så betyr jo ikke det i seg at ideen er kvinnediskriminerende. Det blir den først når det bare er det ene kjønnet som får ansvaret og skylden for denne fæle seksualiteten.
Vi vet at dette gjerne ender i kvinnediskriminerende kulturer, men i Norge finnes det også kvinner som er uavhengige nok til selv å kunne velge å dekke seg til på grunn av sin religiøse overbevisning. Er det kvinnediskriminering da?
Jeg tror ikke at de muslimske jentene som kommer seg gjennom politihøyskolen, er av den undertrykte, nervøse sorten. Jeg finner det mer sannsynlig at de tilhører den andre gruppen.
Nå mener jeg ikke at hijab i politiet er en god ide, men jeg forstår de som blir frustrerte over å plasseres i den diskriminerte offerbåsen. Jeg kjenner meg igjen i reaksjonen deres.
Hijab til politiuniform blir jo ikke mindre problematisk av at det er kvinnen selv som mener den er nødvendig, enten det nå er av kulturelle/religiøse grunner eller av hensyn til "anstendighet".
For å sette det litt på spissen: dersom man anser det som uanstendig å ikke dekke til håret, kan man da i det hele tatt fungere som politi? Hva da med andre tilsvarende situasjoner man kan komme borti? Kan man da - som en muslimsk politikvinne nevnte i et intervju - patruljere sammen med en mann? Hva med trening og svømming i løpet av politistudiet? Den samme kvinnen nevnte et annet viktig moment: hvis hijab blir tillatt, kan noen av de muslimske politikvinnene føle press fra andre muslimer om å bruke det. Så lenge det er forbudt, er de fritatt fra problemstillingen.
Dersom hijaben er så viktig at den ikke kan legges bort - dvs. at man ikke er i stand til å være uniform - bør man kanskje spørre seg om ens holdninger er forenlige med å kunne fungere som politi. For der skal man representere myndighetene og loven, og det skal aldri kunne oppstå tvil om hva eller hvem man representerer.
For hijaben kan oppfattes av andre som en politisk og/eller religiøs markør (f.eks. som en symbol på undertrykkende islamisme), nokså uavhengig av hva den enkelte bærer av den selv måtte legge i den. Sånt kan nok gå greit når man er sykepleier, men ikke når man
representerer myndighetene, med rett til å bruke makt. Derfor er det f.eks. ikke OK å gå med hammer og sigd til politiuniform. Eller et hvilket som helst annet politisk og/eller religiøst symbol.
Og hva angår "kulturell identitet": noen har spøkt med samelue. Men jeg spøker ikke. Hvorfor skal det gjøres forskjell? Hvilken begrunnelse har man for ikke å behandle alle kulturelle identitetsmarkører likt? Men uniformen er jo ikke uniform lenger dersom den skal kunne tilpasses den enkeltes kulturbakgrunn. Man behandler alle likt ved å la uniformen være uniform i ordets forstand.
Lik for alle. Jeg tror politiet er presset nok som det er, om man ikke skal måtte begynne å vurdere hvem som kan sendes ut på hvilken sak i tillegg.
Jeg er enig med deg, Anathema.
Nå er hijab også et religiøst, og noen vil si politisk symbol. Og det bør publikum slippe å bli møtt med når de er i kontakt med politiet, f.eks. når jeg henvender meg til politiet fordi jeg har opplevd mishandling/misbruk i religionens navn.
Antidamen: Tja, se på denne.
Eventuelt denne.
Magnil:
Takk for kommentar og velkommen hit!
Dersom 1) stemmer, så er jeg forsåvidt enig i at endringen må skje innad i det muslimske samfunnet. Men jeg mener likefullt ikke at det norske politiet skal bøye seg for en kvinneundertrykkende mekanisme og gjøre dette til en del av uniformen til lovens håndhevere.
Dersom 1) stemmer, anser vi at dette er noe som gjøres fordi enkelte muslimers behov for å dekke til kvinnehud og -hår er sterkere, viktigere og mer ukrenkelig en jødenes behov for en kippa, sikhenes behov for en turban, palestinasympatisørers behov for et palestinaskjerf osv. Eller skal vi slippe til alt dette?
Hvis vi skal gjøre forskjell - altså ankerkjenne at hijab er viktigere enn sameluer, bunadsko m.m. - så bør vi være veldig klare på hvorfor vi mener det er viktigere. Og da bør vi passe oss for at vi ikke løper kvinneundertrykkende, muslimske menns ærend i toleransens navn. Jeg ser på dette som et tilbakeslag for demokratiet og kvinners stilling i vesten. Å la hijab bli en del av en norsk statsuniform er noe helt, helt annet enn å la jenter gå med hijab på skolen.
En liten digresjon: For noen tiår siden måtte jenter klippe seg kort i Forsvaret for at ikke håret skulle komme i veien under øvelser. Nå holder det at de setter det opp. Hva skal man gjøre med hijaben under knallharde treningsøkter, hinderløyper og teambuilding-øvelser? Er en kvinne i hijab villig til å rive av seg tøystykket for å forbinde en såret kamerat? Eller kommer ærbarheten først? Og en rekke andre spørsmål.
"Eg kjenner at eg er overraska over idealismen som lever her."
Jeg også. Men på en god måte :-) Jeg gleder meg over idealismen i bloggosfæren både titt og ofte - som en deilig kontrast til de knuste illusjonene som truer i Dagbladets kommentarfelt.
Erlend:
"Hvorfor skulle det være «en smal sak» å legge igjen hidjaben i garderoben? Det kan jo være at den for enkelte har en dypere betydning enn et «fashion statement»?"
Jah, men da spørs det hva man mener med "dypere" her.
Dersom hijaben skyldes politisk overbevisning, så mener jeg fortsatt at det bør være en smal sak å legge den igjen i garderoben. Dersom det skyldes religiøs overbevisning - altså at kvinner bør dekke seg til fordi Koranen eller ektemannen sier så - så mener jeg at vi er over i 1).
For meg har uniformene til Forsvaret og politiet større symbolbetydning enn "uniformen" til en sykepleier eller Ikea-ansatt. Jeg stiller helt andre forventninger og krav til de to første gruppene og synes ikke det er uproblematisk med egenartede politiske uttrykk som dekor på de uniformene.
antidamen:
Ja, jeg leste det samme. Pakistan, var det ikke?
Man kan vel bære hijab av religiøs tro uten at det er «påtvunget», slik du bruker ordet i 1)? Jeg synes det blir en litt lettvint kategorisering av andre menneskers overbevisning.
Ellers må jeg si jeg er litt trett av mine retthaverske landsmenn, som holder seg med offentlig religion, statskirke og obligatorisk kristendomsundervisning (helt til man fikk påtale av FN og den Europeiske Menneskerettsdomstolen), og som nå har valgt seg livssynsnøytralitet i offentlige instanser som sitt nye ideal.
Kamikaze:
Hei på deg, damen.
Ad 1): "Både kristendom og islam kan vel sies å ha "sex-skrekk", og hvis man ser det å dekke seg til som en moralsk handling ut fra at seksualitet skulle være noe negativt, så betyr jo ikke det i seg at ideen er kvinnediskriminerende."
Nei, hvis begge kjønn må dekke til hår og hals, kan jeg forsåvidt være enig. Selv om jeg til og med da ville synes det var problematisk at den type iøynefallende religionsutøvelse skulle bli en del av den norske politiuniformen.
Men nå er det bare kvinnens hud og hår som er seksualisert, da. Og det vil alltid være problematisk for meg. Det sier en god del ubehagelige ting om a) kvinnen som det passive byttet, b) om mannen som en jeger som ikke kan styre seksualiteten sin, og, sist men ikke minst, at både a) og b) til syvende og sist er kvinnens ansvar.
"men i Norge finnes det også kvinner som er uavhengige nok til selv å kunne velge å dekke seg til på grunn av sin religiøse overbevisning. Er det kvinnediskriminering da?"
Ja, basert på det jeg har skrevet over.
At det er Gud som har "fortalt" dem det, gjør ikke saken så mye bedre, synes jeg. Og dessuten tipper jeg at Koranen er som Gamletestamentet: Man kan sikkert finne støtte både for å å behandle kvinner som dyr (uten sammenligning for øvrig) og for å at de skal være likestilte med menn, bare man leter på de riktige stedene. Både Bibelen og Koranen er jo noen hønngamle bøker som ikke kan leses bokstavelig, og den ene er sikkert omtrent like god som den andre. I hvert fall av Koranen og Gamletestamentet. Problemet er hvordan dette utøves i dag.
Og så synes jeg faktisk det er et poeng at her er det ikke snakk om å nekte jenter å gå med hijab, slik det f eks har vært praktisert i franske skoler. Her er det snakk om å fortsette å ikke ha hijab som en del av norsk politiuniform. Alle som ikke er happy med det, kan finne seg et annet yrke. Alle som ikke liker å stikke sprøyter, kan droppe å bli sykepleiere.
Hvor skal man trekke grensen? Burde ekstremt overvektige få ta befalsskolen for at de ikke skal bli diskriminert på bakgrunn av sitt utseende? Har man rett til å se ut som man vil og samtidig bli hva man vil? En annen ting: Hvor raskt kan man løpe med en hijab? Hvor godt kan man slåss med en hijab? Blir det en svakhet at hijaben er i ferd med å falle av, eller er man villig til å la den fare i kampens hete? Og hvordan forholder det seg med hijab og hjelm og tåregass? Eller er det meningen at hijabpolitiet skal ha begrenset tjeneste?
abre:
Jeg er enig i alt du sier der. Selv valgte jeg å ta tak i ett av argumentene som har vært en gjenganger i de mange debattene - altså at det skal være et sentralt poeng hvorvidt bruk av hijab er frivillig eller ikke. Det synes altså ikke jeg er det sentrale, som jeg forsøkte å vise over.
"Hvilken begrunnelse har man for ikke å behandle alle kulturelle identitetsmarkører likt?"
Nei, det mener jeg er helt sentralt også, og av mye større viktighet enn spørsmålet om hvorvidt hijab er frivillig eller ikke. Og det er her jeg tror Storberget og de andre ikke har tenkt helt gjennom ting. Igjen.
Sigrun:
Det er også et poeng. For noen er religion svært viktig. For andre er det å få slippe å forholde seg til religion svært viktig. Og da mener jeg at religionsutøvelse bør kunne begrenses til fritiden. Kall meg gjerne sekularist.
Erlend:
"Man kan vel bære hijab av religiøs tro uten at det er «påtvunget», slik du bruker ordet i 1)"
Hovedpoenget mitt var vel frivilligheten. Dersom det er frivillig - uvisst av hvilken årsak - at man velger aktivt å ta på seg sin hijab uten frykt for represalier verken fra Gud eller menigmann - så bør det være mulig å ta den av i jobbsammenheng, dersom man vil ha akkurat denne jobben.
"Ellers må jeg si jeg er litt trett av mine retthaverske landsmenn, som holder seg med offentlig religion, statskirke og obligatorisk kristendomsundervisning (helt til man fikk påtale av FN og den Europeiske Menneskerettsdomstolen), og som nå har valgt seg livssynsnøytralitet i offentlige instanser som sitt nye ideal."
Men er du sikker på at det er de samme folkene?
Slik jeg ser det er den eneste relevante grunnen til å nekte dette at politiuniformen skal være nøytral og lik for alle.
Utenom det tror jeg at det kan være mange grunner til at unge muslimske kvinner kunne tenkt seg å bruke hijab på jobb i politiet. Men for å plukke litt på det. når man først har peilet seg inn på et såpass "maskulint" og utsatt yrke som politi, så tror jeg neppe man er i en spesielt sårbar possisjon i forhold til kultur eller familie.
Samtidig er det i min erfaring at enkelte kvinner som velger seg inn på mannsdominerte yrker som tradisjonellt oppfattes som manneyrker, at noen får et behov for å understreke litt ekstra at de faktisk er kvinner. ... :)
Og når det gjelder politiske statement, jeg tror hijab er litt mer livsstil enn statement i grunnen. Jeg kan dra den langt her og påstå at selvvalgt "bluferdighet" burde respekteres på samme grunnlag som vegetarisme og lignende. Når du har tatt et personlig standpunkt i forhold til noe, så kan du ikke bare legge det fra deg i garderoben, fordi det er en del av deg.
Når alt kommer til alt er jeg ikke så utrolig glad i nøytrale like uniformer, men jeg skjønner hensikten og alt det der.
Og jeg rynker litt på nesen av kvinner som går med hijab for å illustrere at de kan gjøre som de vil, det minner meg litt for mye om argumentene enkelte kvinner bruker for å støtte opp om porno og prostitusjon. Bare for om en selv velger å sette seg i hjørnet, så sitter man like mye i hjørnet på slutten av dagen allikevel.
Jeg synes i alle fall det blir litt komplisert :)
Kunne man ikke bare gjort kjønnsnøytrale skaut/skjerf tilgjengelig for begge kjønn i politiet og kalt det alt annet enn hijab. Finns vel noen unge menn som også hadde syns det hadde vært kult, særlig folk med langt hår som trenger å holde det ute av øya.
Du resonnerer at hijab blir kvinnediskriminerende, også når en religiøs norsk kvinne selv bestemmer seg for å ta den på, fordi det er kvinnens hår og hals som seksualiseres.
Men denne seksualiseringen av kvinnens kropp er like sterk i norsk kultur som i muslimsk. Forskjellen er at de religiøse dekker seg til, der vi blottlegger oss. Ligger ikke det kvinnediskriminerende så i hvordan vi ser en kvinnes kropp -- dermed også i vår egen kultur -- heller enn i handlingen å skjerme seg mot det?
Jeg drar denne rimelig langt, jeg vet det, og jeg er enig i at hijab i mange situasjoner er et uttrykk for kvinnediskriminering. Men jeg er ikke like sikker på at det er det som er grunnen her. Når det gjelder norske muslimer er det for meg mest naturlig å dra en parallell til strengt kristne miljøer, der det i høyeste grad finnes kvinner som kler seg heldekkende av egen frie vilje.
Jeg er også enig med deg i å holde den vekk fra politiuniformene, men jeg vet ikke om jeg synes det er en veldig viktig sak, selv om diskusjonen er interessant.
Martine:
Takk for vellykket forsøk på å vise at saken kan være litt mer komplisert.
"enkelte kvinner som velger seg inn på mannsdominerte yrker som tradisjonellt oppfattes som manneyrker, at noen får et behov for å understreke litt ekstra at de faktisk er kvinner. ... :)"
Jeg har den motsatte erfaringen, men det blir anekdotisk. Min erfaring er at det er best å tone ned alle kjennetegn på at du er kvinne (= annerledes = krever spesialhensyn).
Jeg leste for øvrig et interessant intervju med en norsk-pakistansk politikvinne, og hun ga uttrykk for de samme erfaringene som jeg har gjort (http://www.dagbladet.no/2009/02/12/nyheter/hijab/politiet/4812650/). Hun følte at det å gå med hijab ville være en hemsko: "Når vi gikk i uniform var vi alle like. Det skapte samhold, felleskapsfølelse og tillit."
Går du med markører som viser at du er annerledes i et konformt, mannsdominert miljø, så vil du ikke bli sett på som likeverdig. Du vil motta spesialbehandling enten du har bedt om det eller ei. Akkurat som babyer i rosa behandles annerledes enn babyer i blått. Dette er det forsket på.
Jeg vil veldig gjerne ha inn pakistanske jenter i det norske politiet, men ikke på den betingelsen at de skal dyrke sin annerledeshet, bære markører på at de er kvinner, kreve spesialhensyn. Nei og atter nei.
Generelt sitter jeg med den oppfatning at mange av dem som er positive til hijab i politiet, ikke tar innover seg hvor annerledes dette yrket er enn mange andre yrker. Det er for eksempel ikke det samme som sykepleieryrket. I politiet går man gjennom en nesten militæraktig opplæring med knallharde treningsøkter og øvelser som skal lære deg å stole 100 % på laget, å passe inn, å være en del av et større hele. Det kan problematiseres på så mange ulike plan at man skal la individets behov for å uttrykke sin egenart gå foran gruppens behov. For ikke å snakke om alle de praktiske problemene som oppstår f eks i forbindelse med svømming og nærkamp - eller sivilt og undercover-arbeid for den del.
Det er min påstand at en kvinne som bærer hijab vil møte andre (mildere) krav fra de som skal operere rundt henne. Det vil ikke forventes av henne at hun er like tøff og sterk som gutta. Hun vil møte gutter som åpner døren for henne, forsøker å ta hensyn til henne i felten osv.
Hvordan kan jeg, som feminist, og som ikke er tilhenger av rosa babytøy til jenter, være for hijab i politiet? Det blir ytterst problematisk. Det måtte i så fall være dersom jeg hadde lyst til å gjøre unntak for muslimer i toleransens navn, og det vil jeg ikke.
Og så har jeg også lyst til å understreke at islam ikke pålegger kvinner å gå med hijab. Dette er noe som praktiseres i noen muslimske miljøer. Du kan fint være god muslim og gå med bart hode. Du blir med andre ord ikke tvunget til å gå på tvers av religionen din dersom du ikke får gå med hijab - bare til å gå på tvers av kulturen din. Det kan forsåvidt være tøft nok, men det er heller ingen menneskerett å bli politi.
"Bare for om en selv velger å sette seg i hjørnet, så sitter man like mye i hjørnet på slutten av dagen allikevel."
Godt sagt. Og jeg ser parallellen.
"Men denne seksualiseringen av kvinnens kropp er like sterk i norsk kultur som i muslimsk. Forskjellen er at de religiøse dekker seg til, der vi blottlegger oss."
Joda, og jeg er ingen tilhenger av seksualiseringen av kvinnekroppen i vesten, heller. Men de lettkledde jentene krever nå i det minste ikke å gå med en promiskuøs politiuniform (med mindre de står på rollelisten i Politiskolen-filmene...). Hva er det som gjør at hijabkledde jenter skal møte spesialhensyn som ikke blir noen andre til del?
"Ligger ikke det kvinnediskriminerende så i hvordan vi ser en kvinnes kropp -- dermed også i vår egen kultur -- heller enn i handlingen å skjerme seg mot det?"
Det å skjerme seg plasserer ansvaret for mannens seksualitet hos kvinnen. Mannen kan ikke styre seg, men det er kvinnens ansvar å håndtere det. Det blir galt.
"Når det gjelder norske muslimer er det for meg mest naturlig å dra en parallell til strengt kristne miljøer, der det i høyeste grad finnes kvinner som kler seg heldekkende av egen frie vilje."
Ja, enig, men det har aldri vært snakk om å tilpasse politiuniformen til dem. Igjen: Her er det ikke snakk om å fortelle dem hvordan de skal kle seg. De skal få kle seg som de vil. Det er snakk om å si at dersom de vil bli politi, så må de bruke politiuniformen, og den legger visse restriksjoner på deres klesstil.
Jeg synes dette er en viktig sak, fordi jeg ikke forstår hvorfor disse kvinnene skal særbehandles, og jeg finner ingen gode svar.
Hvorfor er deres religion viktigere enn religionen til kvinnelige pinsevenner? Dersom de skal inn i politiet, får de ikke lov å gå med skjørt. Beklager, jeg skjønner ikke den prinsipielle forskjellen
Generelt plager det meg at vi i Norge i dag ser ut til å akseptere mye mer kvinneundertrykking og homofobi fra muslimske enn fra kristne miljøer. Intolerante kristne er fritt vilt i norsk offentlighet - de muslimske blir tatt på med silkehansker. Selv er jeg ikke særlig begeistret for religion i sin alminnelighet, men jeg ser ingen grunn til å forskjellsbehandle de to.
Yes! Endelig et fornuftig innlegg i debatten. Det er faktisk så enkelt som det du sier. La oss si at jeg stemmer Rødt, hvilket jeg ikke gjør, og er politi. Jeg kan ikke da velge å pynte uniformen med symboler for Rødt. Det gjør jeg på fritiden. Eller hvis jeg er kristen - jeg kan ikke da pynte uniformen min med Jesus lever. Sivilklærne mine kan jeg gjøre hva jeg vil med...
Forøvrig har jeg skrevet om mitt syn på saken på min egen blogg: http://www.tronsmo.com/archives/760
Nei, som du sier har religiøse hensyn og særbehandling ingenting i politiet å gjøre. Dermed er jeg hjertens enig med både deg og Martine i konklusjonen, og den delen av argumentet.
Men jeg vil diskutere dette med diskrimineringen litt mer (og du må ikke ta det ille opp, det er fordi det jeg finner det interessant, ikke fordi jeg egentlig er så veldig uenig med deg, dette er først og fremst nerderi fra min side).
Når du sier "Det å skjerme seg plasserer ansvaret for mannens seksualitet hos kvinnen." -- kan det tolkes som om du plasserer skyld for diskriminasjon, hos kvinner som velger å skjerme seg gjennom kledsel. At de svikter likestillingssaken ved å ta på seg skylden og ansvaret for det negative synet på kvinners seksualitet, gjennom å kle på seg. Og det blir jo også feil.
Alf Ivar:
Takk for det! Jeg skulle gjerne ta på meg æren, men personlig synes jeg vel det beste innlegget så langt er Vox': http://voxpopulinor.blogspot.com/2009/02/tilslrte-politipiker.html.
kamikaze:
Alt i orden. Jeg liker også å diskutere.
"Når du sier "Det å skjerme seg plasserer ansvaret for mannens seksualitet hos kvinnen." -- kan det tolkes som om du plasserer skyld for diskriminasjon, hos kvinner som velger å skjerme seg gjennom kledsel. At de svikter likestillingssaken ved å ta på seg skylden og ansvaret for det negative synet på kvinners seksualitet, gjennom å kle på seg."
Jeg tror ikke jeg klarer å følge den helt. Jeg plasserer vel først og fremst skylden hos de menn, hovedsakelig de religiøse lederne, som pukker på dette. Hijab er en verdslig, trendy, sosial konstruksjon. For å sitere Vox populi, som igjen siterer Unni Wikan: "Hijab er et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979." Dette er ikke noe kvinner har funnet på for å skjerme seg fra uønsket oppmerksomhet. Dette er noe Khomeini og gutta har har vært drivkraft for. Imidlertid vil ikke det faktum per se forhindre at noen sterke, moderne osv kvinner "velger" å gå med det. De "velger" det i samme grad som jeg "velger" å barbere leggene. Fordi det ikke er akseptert i samfunnet rundt meg at kvinner går med hårete legger. Men dersom samfunnet rundt meg ikke hadde overbevist meg om at jeg er ukvinnelig med hårete legger, ville jeg selvfølgelig aldri ha funnet på å barbere dem.
Veldig bra!
Det er faktisk så enkelt, ja!
Ivar E.:
Ja, det gjelder å ikke gjøre en sak mer uoversiktlig enn nødvendig. Fjordfitte har for øvrig en glimrende post om dette i dag. Jeg har linket til den i venstre felt.
Det virker som om en del av debattdeltagerne blander sammen rett til å gå med hijab og rett til å gå med hijab i politiet, hvilket vitterligen er to vidt forskjellige ting. Jeg tror det er derfor overseksualisering av kvinner holdes opp som en motpol mot tildekking i denne debatten. Overseksualisering av kvinner er etter mitt skjønn kun relevant i denne sammenhengen dersom det forelå et tilsvarende forslag om å lage pornofiserte politiuniformer.
Man må på et eller annet vis greie å holde den alminnelige hijabdebatten unna en diskusjon om utforming av politiuniformen.
Jeg lar meg dessuten provosere av debattinnlegg som dette:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2934829.ece
Den debattanten argumenterer rundt sitt eget navlelo og beskylder alle andre for å være dobbeltmoralske.
Jeg synes det mest påfallende i politiuniform-debatten er at ikke én eneste av de som er positive til forslaget har greid å redegjøre for hvorfor hijab bør få særbehandling sammenlignet med andre religiøse og politiske symboler. Det ser ikke ut til at tilhengerne en gang prøver å ta den utfordringen. Det kan virke som de mener at hijabbærere har _rett_ på særbehandling i forhold til andre minoriteter.
Faktum er at denne debatten ikke bare bør handle om hijab, men om religiøs/politisk markering i politiet generelt. Jeg kan ikke se hvordan man kan unngå å si ja til palestinaskjerf, "Make love not war"-buttons og samelue dersom hijab godkjennes. For en sekularist er det vanskelig å argumentere for at det foreligger en prinsipiell forskjell.
Det er imidlertid ikke interessene til en minoritet som burde stå i fokus. Så lenge det er politiet som diskuteres, burde vinklingen være hva som er best for samfunnet, staten, oss - ikke hva som er best for hijabbærerne. På et eller annet vis må folk greie å løfte blikket fra å vurdere hva som som er best for denne særinteressegruppen.
Dette er selvfølgelig ikke hijabentusiastene interessert i. Så lenge ingen snapper opp det faktum at de ber om en særbehandling av konservativ islam i forhold til andre politiske symboler, har de vunnet en halv seier.
Og la oss nå for all del ikke glemme at hijabbærere ikke er representerer alle muslimske kvinner. Så langt ser det ut til at progressive muslimske kvinner er motstandere av hijab i politiet - fordi de er redde for hijabpress. Jeg tror det er en del misforstått politisk korrekthet ute og går her - og den kan fort gjøre mer skade enn gavn.
Helt enig, Anathema.
Men apropos dette med særbehandling: Da jeg kommenterte saken på min egen blogg, nevnte jeg frimurer-ring som et av flere tilfeldig valgte eksempler på markeringer som ikke bør tillates til politiuniform. Jeg tok det for gitt at dette ikke blir akseptert. Først etterpå ble jeg oppmerksom på denne.
Etter min mening blir dette nøyaktig samme sak. Foruten at frimureriet er tuftet på kristen tro og "esoteriske" læresystemer, samt ofte har en politisk slagside, er de dessuten et brorskap med lojalitetsløfter og hemmelige ritualer. Dette kan skape tvil om lojalitet og habilitet i visse samfunnsroller, som f.eks. i politiet.
Jeg har litt lyst å trekke fram akkurat dette for å understreke det prinsipielle i saken. Det er nok av dem som prøver å framstille det som om vi er "ute etter" muslimer spesielt.
Jeg skulle gjerne sett en begrunnelse for hvorfor dette tillates.
Det er en genial forenkling, som gjør enhver diskusjon mye enklere. Hele Hijab-saken er en tullesak.
abre:
Det er jeg helt enig i. Frimurersymboler har ingenting å gjøre sammen med en politiuniform. Jeg så at han forsøkte å sammenligne med med NTH-ringen, men jeg synes ikke det er sammenlignbart overhodet.
sunde:
Takk for det! Jeg synes imidlertid det er en ganske viktig sak, selv om den blekner i sammenligning med det skrinlagte lovforslaget mot religionskritikk. Og begge sakene bærer Storbergets navn - det lover ikke bra.
Eh, kremt,
La meg minne om at å gå med hijab er en menneskerett?
fra FNs verdenserklæring om menneskerett:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
og enda litt mer i detalj, fra Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter:
Artikkel 9 (Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet)
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Så...
Det er ikke lov å begrense hijabbruk med mindre man har hjemmel for det i loven. Siden Norge er et land med kors i flagget, gud i grunnloven og statskirke, kan vi ikke hevde at vi er religionsnøytrale, slik som Frankrike.
Disse paragrafene er forresten også innlemmet i norsk lov.
dgoernalizt:
Hei og velkommen hit!
Jeg skiller mellom å gå med hijab og å gå med hijab i politiet. For meg er det er to vidt forskjellige diskusjoner. Dermed faller menneskerettighetsargumentet. Dersom man velger å ikke bli politi, kan man gå med hijab ubegrenset. Det er derimot ingen menneskerett å bli politi.
Samfunnshensyn taler mot å gå med plagg eller andre symboler som uttrykker politisk eller religiøs tilhørighet til politiuniformen.
Jeg synes heller ikke man skal gå med hakekors, turban, kors eller opp-ned-kors, samelue, frimurerring, jødisk kalott, finlandshette, niqab, burqa, "Nei til EU"-button, "Che Guevara"-trykk e.l. til politiuniformen.
Men hvis du er tilhenger av hijab til politiuniformen:
Hvor synes du grensen skal gå? Synes du de øvrige symbolene jeg har nevnt over også skal være tillatt?
I så fall har vi begynt å bevege oss ganske langt unna begrepet "uniform"..
Legg inn en kommentar
Hvis du blogger selv og bruker en annen plattform enn Blogger/Blogspot:
Den enkleste måten å legge inn kommentar på, er å velge alternativet "Navn/nettadresse". Hvis du velger "Open ID" fra menyen, må du logge deg inn på din plattform før du får sendt kommentaren.