Denne uken har det faktisk vært litt... deilig å være norsk.
De siste dagene har det tikket inn med positive signaler fra norske myndigheter, og jeg har for én gangs skyld gått rundt med et smil om munnen og tenkt: nå virker det faktisk som om de er på rett vei (istedenfor å skjemmes over inkompetanse og kunnskapsløshet).
1. På onsdag våknet jeg til gladnyheten om at politiet i Oslo tømte Hausmania for okkupanter, og - GUDSKJELOV - i motsetning til tilfellet ved Blitz-huset (grem!) skal faktisk gården i Hausmannsgate brukes til noe samfunnsnyttig etterpå, i form av studentboliger. Dobbelt hurra!
2. I går våknet jeg til gladnyheten om at Knut Storberget har tenkt å ta grep for å redusere saksbehandlingstiden i UDI, blant ved å ta vekk noen av ankemulighetene som lammer systemet så til de grader i dag. What's not to love?
3. Og i dag - hurra, hurra, hurra - tok Høyesterett staten i skole og forklarte i klare ordelag at vi alle faktisk må forholde oss til lover og regler, også staten selv. Rederinæringen fikk et velfortjent medhold i at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft, noe som egentlig burde være kjent stoff, også for Kristin Halvorsen. Men i sin iver etter å "ta rikingene" er hun visst ikke så opptatt av å følge loven.
Men nok om Halvorsen, la oss heller glede oss over noen utvalgte gullkorn fra dommen:
"(118) Eg er komen til at likningane for 2007 for reiarlaga må opphevast fordi overgangsreglane i lov 14. desember 2007 nr. 107 avsnitt X er i strid med forbodet mot tilbakeverkande lover i Grunnlova § 97."
(...)
"(162) For meg er det sentralt i saka at Stortinget ved etableringa av 1996-ordninga ønskte å sikre skipsfartsnæringa her i landet, og at etableringa av ordninga skjedde ut frå eit klart standpunkt til at det då var nødvendig med skattefordelar samanlikna med andre næringar. Ved dette valet tok Stortinget standpunkt til om løysinga var rimeleg og hadde nødvendig legitimitet. Det må leggjast til grunn at Stortinget i tillegg til det som direkte gjaldt skipsfarten, også vurderte omsyna så vel til verknadene i ulike lokalsamfunn og til næringar med skipsfartstilknytte aktivitetar, som til samfunnsinteressene i det heile. Ved å gå inn i ordninga gjorde reiarlaga grunnleggjande val, og frå då av innretta dei seg etter ordninga, både i den løpande drifta og ved større transaksjonar."
Gratulerer til Norges største kunnskapsnæring, en næring som bl a har skapt bedrifter som Det Norske Veritas, Bergesen, Kongsberg-gruppen, Gard og Jotun. Skipsfarten er det eneste området hvor Norge virkelig hevder seg internasjonalt annet enn som råvareleverandør. Det norske maritime clusteret er helt unikt, og får oppdrag fra andre nasjoner over hele verden som trenger deres spisskompetanse - innenfor skipsbygging, avansert datateknologi, korrosjonsbekjempelse, hydrodynamikk, sjørett, sjøforsikring, klassifisering and the list goes on and on. De virkelig store fagpersonene på disse områdene sitter i Norge. Denne bransjen greier dessverre ikke Kristin Halvorsen å se, fordi hun blander den sammen med enkeltpersoner som hun så gjerne vil "ta". Jeg hører rykter om at champagnekorkene spretter på Bergehus i dag - vel unt!
Du veit at Hausmania ikkje kjem til å bli brukt til studentbustader fordi verken Sio eller OAS har råd til 1: å kjøpe tomta og 2: å gjere det om til studentbustader, sant?
SvarSlettOg det utfallet av Høgsterettsdommen var absolutt ikkje gitt på førehand, så det "burde ikkje vera kjend stoff" - at Høgsterett var delt i to (5-6) viser dette.
Magne:
SvarSlettHei og velkommen hit!
Om studentboliger: Nei, det vet jeg ikke. Jeg forholder meg til nyhetene, som sier at kommunen har planer om å bygge studentboliger, som f eks her: "Kommunen har planer om å totalrenovere både Hausmanns gate 40 og 42 og bygge studentboliger" (bygg.no 11.02.2010).
Men uavhengig av om det blir studentboliger der, så er det viktigste at bygget blir tatt i bruk til noe fornuftig og at man ikke lar okkupantene flytte inn igjen. Jeg ønsker ikke å bo i et samfunn hvor man tolererer okkupasjon av annen manns eiendom, selv når den eiendommen er statens. Det virker undergravende på rettsfølelsen og økonomien. Det innebærer dessuten forskjellsbehandling av folk, for hvor skal man sette grensen for hvem som skal få okkupere og hvem som ikke skal få det? (forutsatt at alle er enige om at samfunnet klapper sammen dersom alle tar seg til rette og okkuperer. Men dersom det blir tillatt å okkupere, så vet jeg av noen utrolig flotte leiligheter i Oslo som står tomme og som jeg godt kunne tenke meg å få hevd på ved å okkupere dem.)
Om høyesterettsdommen: Det jeg skriver, er at det burde være kjent stoff at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft, ikke at utfallet var gitt på forhånd. Førstvoterende på vegne av flertallet uttaler flere steder at det er "utvilsomt" at det er tilfelle i denne saken, og at det strider mot grunnloven § 97.
At plenum var splittet i denne saken, trenger videre ikke å skyldes tvist om hvorvidt Staten her forsøkte å gi en lov tilbakevirkende kraft. Det er vanskelig å uttale seg om hva mindretallet tok dissens på uten å ha lest dissensen, men det foreligger rettspraksis i Norge for at man kan la en lov få tilbakevirkende kraft dersom det strider mot grunnleggende samfunnsmessige hensyn å ikke gjøre det. Her kan det tenkes at skillelinjen i plenum fulgte de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk, hvor det kan ha oppstått uenighet om hvorvidt samfunnsmessige hensyn talte for å beskatte rederiene for de forutgående 11 år, eller hvorvidt samfunnsmessige hensyn talte mot det.
Hvor jeg står i denne saken er også utvilsomt: Selv om SV skulle fått gjennomslag for å gi loven tilbakevirkende kraft, så er det kun rederiene de lykkes i å "ta" - altså å angripe allerede sterkt konkurranseutsatte, "vanlige" arbeidsplasser. Redernes personlige formue får SV aldri tak i uansett. Rederne bare flagger ut, de, og så mister Norge skipsfartsnæringen. Det er noe de aller fleste partiene er inderlig klar over, med unntak av SV (og sikkert RV, men dem regner jeg ikke med).